Stepbrother

Del 8

Da jeg og Harry hadde kommet hjem til huset hvor vi bor sammen, med mamma og Desmound kom mamma nermest løpende mot meg.

"Har du fortsatt kontakt med Ingrid fra den gamle skolen?" spurte mamma meg med et ganske annspent tonefall.

"Eh... ja jeg har snakket med henne hver dag siden vi flyttet..." svarte jeg litt usikkert. "Hvorfor lurer du på det" fortsatte jeg litt usikkert.

"Eh.. jo... moren hennes ringte meg, og lurte på om du ville dra dit på besøk i et par dager?"sa mamma med en veldig glad stemme.

"Så klart jeg vil det!" nermest skrek jeg, og hoppet i armene hennes.

"Men..." sa mamma. Det er alltid et men..

"Hva?" spurte jeg nyskjerrig.

"Jeg vil at du skal ha med Harry så dere kan bli bedte kjent.." Jeg skulle akkurat til å protustere mot henne da hun fortsatte: "Ikke protester! Dette er jeg og Desmound enige om, og vi syntes at det er fint at ere kan dra på en bror og søstetur for å møte vennene dine. Du har jo allerede møtt vennene hans." avsluttet mamma, og så ganske strengt på meg. Jeg visste at jeg ikke kom til å få de til å ombestemme seg.

"Ok, når drar vi?" spurte jeg.

"I morgen kl. 3.30 AM, så du må begynne å pakke nå. Du skal være der i 4 dager." sa mamma og gikk ut til kjøkkenet imens jeg gikk på rommet å begynte å pakke.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Neste dag:

Jeg og Harry hadde endelig kommet oss inn i bilen etter en lang krangel om hvem som skulle sitte forran. Det endte med at begge måtte sitte bak.

Det var mamma som kjørte oss til flyplassen. Jeg gruet meg litt til å være å lenge alene med Harry. Og ikke nok med det, men PÅ ET FLY! På et fly var det ingen måte jeg kunne flykte fra han når han irriterte meg eller når vi kranglet.

Da vi kom til flyplassen sa vi ha det til mamma og gikk fort bort til gaten vi sklle være på. Vi måtte vente i ca. 5 minutter før vi kunne gå inn på flyet. Vi fant setene våre, og satt oss ned. Jeg prøvde å ignorere han så lenge som mulig så han ikke skulle irritere hele flyet, som kunne irritere piloten så flyet styrtet! Jeg grøsset av tanken, og tok på meg hodetelefonene og satte på noe musikk imens jeg ventet på at flyet skulle lette.

Etter ca. 10 minuter var flyet klart til å ette merket jeg at Harry så veldig redd ut. I det tidels sekundt flyet lettet bakken tok hary fort tak i hånden min som var på armlenet imellom oss. Jeg så bort på han.

"Så du er redd for å fly... Til tross for at du selv har tatt fly jorda rundt flere ganger?" Jeg lo litt av tanken imens jeg sa det.

"Ja, det er jeg faktisk. Jeg tipper du også er redd for noe", sa han eplekjekt.

"Som hva?" utfordret jeg han.

"Jeg vet ikke... Kanskje edderkopper eller kanskje slanger?" spurte han og hevet øyenbrynene sne.

"Hm..." mumlet jeg og så bort. Typisk at han skal gjette riktig på første forsøk.

{}{}{}{}{}{{}{}{}{}{}{}{}{}{}{}{}{}{}{}{}{}{}

Tusen takk for 500 reads!!!! Håper dere likte denne delen. Tenker å opptatere litt mer i ferien sinden jeg ikke har så mye skole og prøver og sånn da.. Jeg hadde elsket dere om dere leste den andre historien min også. Den heter Mitt håpløse gutteliv. Den handler om Taylor Swift. Hper dere gidder å lese den <3<3<3<3<3