Del 18

915 48 5

MARIA POV:

Jeg lå på rommet mitt og prøvde å glemme hva som nettopp skjedde, ansiktsuttrykket til Niall når han hørte hva Harry sa. Han så så sur og irritert ut. Jeg kunne ønske at han kunne komme til meg nå istedet får å krangle med Harry- før jeg fikk tengt ferdig kom Niall inn.

"Hei.." sa jeg usikkert.

"Hva gjør du?" Spurte Niall.

"Tenker på hva som skjedde." Svarte jeg.

"Viste du om det fra før av?"

"Ja," mumler jeg.

"Hvor lenge har du visst det?" Spurte han.

"Han sa det for et par dager siden."

"Hadde du tengt til å si det til meg i det hele tatt?"

"Ja, men jeg viste ikke når."

"Du kunne jo bare ha sagt det." sa han rolig.

"Jeg syntes at det var litt vanskelig å si." Mumlet jeg.

"Det går fint. Jeg vet det jo nå, og det er det viktigste."

"Ja"

"Sorry for at jeg ble så sur, men jeg håper du skjønner hvorfor." Sa Niall.

"Jada, det går fint. Vi kan bare prøve å glemme det," foreslår jeg.

"Ja" mumler han og legger seg ved siden av meg.

Imens jeg ligger inni armkroken hans, kjenner jeg et kyss på panna før jeg sovner.

{}{}{}{}{}

Sorry for at det er kort og lenge siden sist.

Tusen takk for over 8 k reads.

--||-- for over 250 votes.

--||-- for 50 kommentarer!!

¡¡Husk å vote og komentere!!

Elsker alle som leser!!!

StepbrotherRead this story for FREE!