Del 21

606 31 3

De 3 siste dagene hadde gått alt for fort, og på et blunk var det på tide for guttene å dra på tour.

De siste dagene hadde vært ganske fredlige, bortsett fra noen småkrangler med Harry, men bare fordi han er håpløs. Jeg har prøvd å holde han så langt unna meg som det er fysisk mulig, med tanke på at jeg bor to rom unna han. Huset har ikke vært like fullt som alltid, noe som er positivt. Vanligvis sover jo resten av hullene også sammen med oss, men de siste ukene har de vørt med familiene sine.

Jeg og Ada har fått lov til å besøke guttene på turneen i noen av ukene, noe jeg gleder meg skikkelig til. Zayn og Ada har vært på noen dater, men de er ikke sammen ennå, selv om de oppfører meg som at de var sammen.

"Har du husket alle bagene?" spurte faren til Harry når han hadde most alt inn i bilen, på vei til flyplassen.

"Ja, jeg tror ikke jeg har glemt noe", svarte Harry etter å ha tenkt seg om litt.

"Kan jeg låne mobilen din til å høre på musikk med?" Spurte jeg Harry, fordi jeg hadde glemt min egen mobil hjemme.

"Ja, jeg skal bare finne den frem.." sa Harry og begynte å fikle i lommene sine.

"Shit!!!" Skrek han ut.

"Hva er det?" Spurte jeg nysgjerrig.

"Jeg glemte mobilen hjemme!"

"Idiot, hvordan kan du klare å glemme den når du bruker den døgnet rundt?"

"Det er ikke min feil", forsvarte Harry seg. Jeg begynte å le litt.

"Hvem sin feil er det da?"

"Eh.... Din?" Sa han usikkert.

"Og hvordan er det MIN feil når det var DU som glemte DIN mobil hjemme?"

"For hvis du hadde spurt om om du kunne låne mobilen min før hadde jeg bare hentet den."

"Du hadde jo fortsatt glemt den.."

Og slik fortsatte krangelen hele veien hjem for å hente mobilen hans.

PÅ FLYPLASSEN:

Når vi hadde funnet frem til flyet de skulle ta, var det bare å si hade før de skulle dra. Men det var jo også den vanskeligste delen. Ada var også kommet, og satt nå med Zayn å pratet.

"Jeg kommer til å savne deg skikkelig mye" sa Niall med triste øyne.

"Jeg kommer til å savne deg mer" svarte jeg imens jeg prøvde å ha et lite smil om munnen, men det var nok det fakeste smilet jeg noen gang har hatt.

"Tror ikke det." sa han og delte en liten latter, men den var så liten og kort at man skjønte at han måtte anstrengte seg for å klare det. "Jeg vil ikke dra"

"Jeg vil ikke at du skal dra heller, hvis det er noe trøst. Men det er det nok ikke."

Tiden ble alt for raskt borte, og det var på tide at de skulle gå inn på flyet.

"Hade" sa Niall imens han klemte meg. Vi kunne ikke stå ble nærmere enn det vi var nå. Hvis dette var noen som helst annen dag ville jeg tråd at ribbena mine ville blitt knust, men akkurat nå gikk det helt fint.

"Vi må ringe hver dag, og skype, FaceTime, tekste hverandre..."

Jeg lot han ikke fullføre før jeg stoppet praten hans men å kysse han. Han begynte fort å kysse meg tilbake, men desverre ble vi dratt fra hverandre søt for fort fordi Louis bokstavligtalt rev meg bort fra han.

"Jeg vil ha klem jeg å, Niall kan ikke tro at han får deg helt for seg selv." Sa han før jeg fikk en klem av han å, ikke like lang og hard som Niall sin da.

Alle de andre fikk også en klem, inkludert Harry. Til slutt fikk også Naill en til, før de gikk inn på flyet og dro bort fra oss.

StepbrotherRead this story for FREE!