.22.

6 1 0
                                    

De små beina slett med å holde balansen. De løpe så fort de kunne  over lekeplassen.

I mens de ustødige bein beina valget raskt over bakken, så trår gutten feil og snubler.

Gutten lå på baken, det brune håret Ble dekket i støv fra baken og ansiktet og knærne ble oppskrapet.

Gutten siper og legger ut noen høye hulk.

Gutten gnir seg for øynene og ser seg rund. De grønne øyne se etter trøste, men det eneste han så var faren spise På leppene til en annen mot.
Mannen var høy, breddeskuldre, solbrun hud, brunt hår, i en militær uniform og skinnene vakre grønne øyne.

Gutten kravler lot Mannen og trekker i bukse beinet hans.

" pappa.... hvorfor spiser du på leppene hennes, gjør man ikke bare sånn med mamma? "

" Nei, da... pappa har lov til å smake på endre en bare moren din,  nå gå og hent søsteren din. "

Gutten smiler og snurr seg og løper med vonde knær for å hente søsteren.

" så når skal du gå fra henne, du vet at jeg trenger deg mer" Kvinnen sin stemme kom ut av det fjerne.

" ta det med ro, du greide å skape noe jeg kan være fornøyd med... og bare vent i 3 år til,  så vil jeg komme og fitta og horungene vil lagt langt bak i glemmeboka."

Verden ble tåkete og kåre spretter opp fra senga. øynene stirret på i et kjedelig grå bake . han var på takket til skolen, lent mot en vegg. 

kåre leger hendene på ansiktet sitt og sukker i fortvilelse.

i 2 måner nå, så har miner om han kommet tilbake imens han sov. miner som fikk han til å føle seg så dum, for at han ikke forstod noe, at mannen hadde bare lugget med mange damer og ventet på å få en sønn som kunne vokse etter hans fotspor. Rey er bare 9 måneder eldre en meg.

hun ble født 12 februar 2007 og jeg ble født 9 måner etter på, den 4 november 2007. mamma sier at vi bare er tvillinger, til og med Rey tror det, det sår til og med på passet mitt at jeg er født 12 februar 2007, men bare jeg, moren min og fastlegen vet. og alt dette skjedde fordi han min ikke ville ha en datter, men fremdeles så var jeg ikke bra nokk. moren min og jeg har ikke det gode forholdet, fordi hun hater meg, men hun skjuler det tror hun, men det hun ikke vet er at når hun er i en anen verden, så kan hun ikke akkurat holde skjeft.

alle sier at du burde bare være deg selv, alle synes det er lett, men for meg så må jeg være tvillingen til Rey og sønnen som ikke ble perfekt. 

mamma mener det er min skyld, Rey vet ingenting, men jeg vet.... jeg vet at det er min skyld og på grunn av det.... så vet jeg at jeg egentlig aldri skulle blitt født om det ikke var for at Rey ble jente..... jeg skulle egentlig aldri eksistere. 

Rey er en så sterk jente, og den eneste grunnen er fordi Gunn får være seg selv og trenger ikke holde en hemmelighet så dyp at det føles som å drukne i selveste mariandegropa, imens det dype trykket presser både luft og liv ut av deg. 

kåre skyver seg opp fra baken og opp på beina, han går til kanten på taket og lener seg på rekkverket og ser på utsikten. kalt februar røyk kom ut av munnen hans imens han sukker. 

men i en hel tilfeldighet så sikker han til siden, noen var borte med hjørnet på rekkverket og så utover horisontene, personen hadde en svart vindjakke over en hvit t-jorte, svarte bukser, kort Ravn svart hår og kanskje 10 cm høyere en kåre. 

kåre  gikk nærmere. " ummm hvem er du? " han kunne ikke komme på noen som brukte å komme opp på taket enn han, men så ser han på venstre øret til personen, det var ringer, 4 i midten av øret og 1 i øreflippen. 

" Alex? hvor f..." 

fyren snur seg. kåret var kort og begge hav blå øyne viste, et svakt arr i panna, men ikke bare det, men mørke ringer under øynene og dype klø merker over halsen, skinnebeina viste over ansiktet og han så nesten ut som et skjelett det han stod. 

kåre så så sjokkert ut at ordene han egentlig ville si satt fast dypt i magen hans. 

" åh kåre... jeg har savnet deg." alex gir kåre et smil som fikk kåre til å ville skrike på han og bare finne ut om han hadde det bra, en klump i magen vokste og i det sekundet så viste han.

at han må slutte å se mørket og tenke at han er alene, for rett foran han nå, så er det en som har er i mørket og er så dypt i det at han sikkert har sett mørket i hvittøyet.

Briste Punkt Where stories live. Discover now