Briste Punkt

.2.

Navn: Alex Moss, Alex jarrad.
Favoritt farge:  blå.
Hobby: gitar, matlaging.
Alder: 16.

Første dag på den nye skolen...
Jeg hadde ikke en gang fått møte klassen. Det eneste jeg gjorde var å snakke med rektor om fortiden min.

Rektoren foreslo at jeg skulle snakke med en helsesøster om det,

Keg svarte bare med at jeg ikke liker å prate, så forlot jeg rommet.

Akkurat da, så var klokken 16:23.
Jeg gikk blipp av bussen og måtte vente til 17:00 for neste.

Det eneste jeg gjorde imens jeg ventet var å undersøke skolen.

Og det var da... jeg så han.

I musikkrommet. Det var et vindu som på veggen som viste alle instrumentene som var hengt på veggene.

Men det var ikke det som fanget blikket mitt, der var gutten i rommet.

Brunt kort hår som skjuler halve ansiktet, en rød rutete jakke med en hvit t-skjorte under, en slank  blek kropp og grønne øyne som kunne minne deg om emerarder.

Han sang i en mikrofon. Jeg hørte ikke hva han sang, jeg hørte vare hjerte som slod hardere. Det føltes som om det skulle slå seg gjennom brystet.

Den dagen... forstod jeg ikke hva som var galt med meg, jeg har aldri følt noe sånt før, utenatt da jeg var liten.

" oi! Jorden til Alex? Er noen hjemme?!"

En brunn håret, slank, solbrun som er kledd i en hvitt singlet  spreter opp foran ansiktet mitt.
Alex skvatt, men lener seg rolig tilbake til stolen han satt i og ser nysgjerrig men også lat på jenta.

" hva vil du rey?"

Rey, en jente jeg møtte under en gymtime, hun slo meg I alt. Hun er en ekstremt energisk og sterk jente.

" Alex du sonet ut, og stiret på maten." Hun sukker oppgitt.

" hvor er vi nå!?" Alex fikk litt vett i skalen og spreter opp fra stolen.

" chill... du er i kantina, trenger ikke å rope sånn" Hun svarer iritert.

Alex snur seg rund og ser at de andre elevene stirer. Alex setter seg flau ned.

" ha.. det har allerede gått en uke, og noen begynner allerede å bli gal" Hun erter.

Alex sikker frustrert vekk, men så merker han at han ikke hadde mat.

Så han reiser seg og forlot kantina.

Rey ropte på han og ba om unnskyldninger, men Alex ingrorerer.

Han gikk oppover noen trapper som leder han til klasserommet.

Han var nå akkurat med den siste trappa,  men stoppet.

For rett foran han gikk den fyren han så den første skoledagen. 

Fyren hadde den røde rutete jakken sin og håret var bustete.

Alex hadde ikke en gang merket at   han stirer, men så kommer gutten nermere,  han falt,

Et instinkt fikk han til å gripe gutten før han falt utenatt at han merket det.

Det tokk kanskje 10 sekunder før de forstod hva som kjede,  gutten skvatt og reiser seg raskt.

Øynene dems møte.

De er så vakre.. 

De er virkelig grønne som emeralder.

" ta et bilde! Så kan du stirer på det istedet! " fyren dyttet ansiktet mitt.