Briste Punkt

.17.

Alex var ikke selv neste dag,  han var som et annet menneske, hvordan skal jeg forklare. Ummm han var i hvert fall ikke sånn gårsdagen, men han var mer munter. Han på en måtte fremdeles var seg selv, men han var mer positiv og smiler mer.

Han var ikke et eneste selvmord setning i det hele tatt. Ikke en gang en setning om hvor dårlig jeg var til å hjemme skadene, men... ja det finnes fremdeles et men... Han var også mer omsorgsfull, han snakket ikke, men han gjorde, han bare tokk av meg jakken og t-skjorten, og bare behandlet blåmerkene. Jeg var alltids et rødmende rott etter det.

Faen jeg har til og med begynte å rødme mye i det siste og det er bare på grunn av den idioten. 

Og sånn hadde det vært gjennom hele november. 

" klasse! " læreren klapper i hendene for å få oppmerksomheten til klassen.        " det nærmer seg jul, og lærerværet har hat møte og vi har bestemt at vi burde ha en juleforestilling, for foreldre og slekt. "

Klassen slipper ut langt irriterte sukk.

Faen... juleforestilling.... hva blir det i år? Nisse puling? Ha jeg hadde ikke blitt sjokkert...

" så bra dere er så positive." Lærere sier ironisk" vel vi gjør som hvert år, vi har en musikal og en forestilling, dere elever må bli enige om hva dere vil framføre, og være så snill å ikke lage pornografi, som de i fjord." Lærere sier flau.

Det var svak knising i klassen.

" vel jeg går ut og dere blir enige om hva dere vil framføre." Lærere  sier og forlater rommet.

Klassen delte seg raskt opp i grupper og begynte å diskutere.

Faen er ikke vi i videregående?! Jeg studerer faen med kunst, jeg skal ikke bli komiker!!

Kåre tenkte frustrert.

" Kåre? "

Hu..?

Hjertet begynte å slå hardt.

Det var samme stemmen og Tonen som på taket.

Kåre snur seg mot en randhåret.

" hva et juleforestilling? " alex spurte uskyldig.

" det er noe forestilling dritt vi gjør når det nærmer seg jul, men det er for småunger. " kåre klager

"Åh..... så hva skal du gjøre? "

" Jeg? Ehhhh ingenting " 

Alex stirrer på meg, det var det samme usikkert blikket som første gang de møtes.

Litt søt... faktisk.

Kåre slår seg innvending, ti still! det er ikke slik mora di har oppdratt deg.

egentlig... har jeg noe oppdragelse fra henne?

" kåre?" den sjenerte stemmen til alex  avbrøt tankene hans. kåre ser på han igjen. " du soner ut." han kom nærmere og hvisket.

okay, er det bare meg eller oppfører alex seg rart? ja noe er helt feil. 

alex ga meg et nervøst blikk og sikker til sidene som om han ikke viste hva han gjorde galt.

" hva skjuler du?!" kåre sa seriøst.

" hva skjuler jeg? " alex sa med jokerfjeset på

oh.. han er en proff..... vel jeg er bedre.

 kåre stirrer alex i øynene. alex får et mer forvirret uttrykk. kåre foresatte å stirre dypt dypt dypt in i øynene til Alex

deg gikk kanskje 5 minutter kåre ga opp