Briste Punkt

.9.

Alex sov ikke den kvelden, resten av dagen så sov kåre. selvfølgelig så viste han at kåre løy, det var like tydelig som en ketsjup flekk på en hvitt vegg.  uttrykket til kåre var seriøst akkurat da, men øynene hans skrek etter forståelse og hjelp. det gjorde vond i brystet hans, men han lovet, men det telles vell ikke som et løfte når jeg vet at han lyver? 

alex reiser seg opp fra hengekøya og begynte å pakke sammen, ruller hengekøyen sin sammen og stapper den end i sekken sin. 

når alex var ferdig med å pakke, så satte han seg, tar fram gitaren sin, som han hadde gjemt med seg. han legger den over brystet og begynte å spille noen noter, han lukker øynene og forsvant helt i musikken, hver note var som et dansetrinn, han var i sin egen verden hver gang han spilte. å løpe over skyene, solnedgangen, med et grønt glødene lys blandet med det il fargete lyset. og i solnedgangen satt alltid hans skjære. 

alex hadde kanskje sonet ut i 5 minutt, skogen rund han lyste opp for han, han elsket å spille, for da kunne han dra til sin egen verden , der han viste at han var trygg. 

alex sikker forsiktig opp og får øye på kåre, han satt oppreist i hengekøyen og så sjokkert ut. 

det vokste et smil fra munnvikene til Alex, likte han det? jeg har ikke peiling hva jeg spiller. det ville vært fint å vite om jeg gjorde det bra? " likte du det? " alex spurte lit håpefullt. 

blikket til kåre ble mindre sjokkert og mer usikkert, han så ned i fanget sitt, " du.... ummm " han peker opp mot øynene sinne, 

alex tar hånden sin opp til ansiktet, hånden hans ble våt.

gråter jeg? alex sikker opp på kåre med et redd blikk.

Kåre ble forvirrer små lette tårer glide nedover skinnet til alex, med det var ikke det som sjokkerte meg akkurat nå, det var hvor redd alex så ut. 

jeg våknet av en ganske merkelig musikk, og faen.... det var bare noe med musikken som kom ut av gitaren til alex, det ga meg følelsen av at alt ville bli bra igjen og at all smerte ville forsvinne snart. jeg måtte bre vente, men alex han var helt borte, det var som at skjelen hans hadde forlatt kroppen hans. 

" g.. går det bra? " kåre var så forvirret, hva fane skal han si? skal jeg faen med trøste han eller noe? fyren ser jo faen med enda mer forvirret ut en det jeg gjør. 

alex rynker på pannen. kåre reiser seg og går mot alex, Pat, pater han på hodet og sier bestemt, " slutt å grin og la oss forsete med de dumme planene dine." 

et glimt av glede lyste opp i øynene til alex, " jup! " alex stod oppreis og tårene var helt borte, han så nå ut som verdens mest positive idiot.

" SLUTT Å FÅ MEG MER FORVIRRET, DU SKREMER MEG FOR FAEN!!" kåre roper imens han kaster en sokk på han.

alex smiler bare mer.

...

de gikk vider in i skogen, alex hadde alt i ryggsekken sin imens kåre fikk en liten ryggsekk med matvarer i. kåre kunne ikke la være å stirre på alex, bekymret. hva faen var det som skjedde i dag? først så spiller idioten på gitaren sin, så forsvinner han helt i sin egen verden eller noe dritt, så griner han uten å ha lagt merke til det selv, så smiler han som om alt er bra og nå har han faen med sokken min også! 

sokken hans var knytt fast i en pinne som hang over skuldrene til Alex. 

" hei, kåre? " alex begynte å prate, noe som fikk kåre til å skvette. kåre svarer med et grynt, " fortell meg om deg selv." alex fortsatte uten å i hele tatt å se på kåre.

" hva vil du vite? " kåre sukker irriter, 

" ikke noe viktig, bare, fortell meg om deg selv. " 

" ummm.. heter kåre freg... ummm jeg er 1,82 cm høy.." kåre sa stolt det siste.

" hvorfor forteller du meg hvor høy du er? av alt mulig her i verden? " alex hadde en kjedelig tone, som om han kjedet seg.

" DU SA HVA SOM HELST! og jeg vil bare på peke at jeg ikke er lav i det heletatt! "

" jeg vet at du ikke er lav, hvorfor skulle jeg ikke vite det? " alex begynte å virke uinteressert. 

" for du er faen med en skyskraper! " kåre roper og tok sats og hoppet for å gripe sokken sin, men uheldig vist så snur alex seg og pisker kåre i ansiktet med sokken. " FAEN!" 

alex sitt smil vokste, til han begynner å le, " pfft... haha haha, du er faktisk sen idiot," alex smiler og klapper kåre på hodet.

" tsk, slutt å ta på håret mitt, forstår du nå hvorfor jeg måtte fortelle hvor høy jeg er? slutt å se ned på meg. " kåre knurrer og vifter hånden hans av hodet hans. 

alex snur seg og fortsatte å gå, men nå ristet han på pinnen med sokken hans, for å opphisse kåre, 

" DIN JÆVEL!! "