.3.

6 1 0
                                    

Kåre

Jeg stod på kjøkkenet og kokte nudler.

Faen med det eneste jeg kan lage!

Men det er jo ingen andre som gidder det!

Søstre di trener og er Nesten aldri hjemme.
Og
Mora mi er på jobb eller hos noen venninner og drikker seg dritta, og klar til å rope på meg og fortelle meg hvor mye hun hater meg siden jeg ligner på han.

Venstre hånden hans strammer seg.

Jeg er uansett den eneste.....

Moren min drikker og roper på meg, men om dagen smiler hun og prøver å være så glad som mulig.

Imens rey, hun husker ikke den kvelden... og hun tror fremdeles at pappa er død.

Mamma ønsket aldri å fortelle henne,  hun var glad for at rey var kommet videre.

Men jeg tror at jeg holder flere hemligheter.

Ikke en gang mamma vet at hun skader meg.

Kåre grynnter iritert. Faen for en dag. Først så greier jeg ikke å skrive på brevet, så faler jeg ned trappen og en tilfeldig usikker person tar meg i mot, så møter jeg søsteren min ,som ut av det blå var vennen til den tilfeldige fyren, så vil hun ikke la meg være, og snakker piss om meg foran fyren og det verste, hun dissa matlagingen min.

Åh, faen... du skulle bare visst hvor mye jeg beskytter henne.

Og om det ikke var for meg så hadde hu  sultet og helt sannsynlig blit banket opp.

Hånden strammer seg strammere.

En smerte i brystet, såm om noe vokste, Tennene gniser sammen og hendene skalv.

Kåre drar hånden opp og slår den ned i kjøkkenbenken rett oppå et fat.

Fettet knuste under knyttnevene.

Han hveser av smerten fra hånden. Han sikker på hånden.

Blod piller nedover fingrene fra glasskår ene.

Helvete....

Kåre skrur av ovnen og forlott maten og rommet. Han gikk videre til rommet sitt som bar i andre etasje. Rommet hans var lite. Ca. 3x2 m². Han delte rommet med søsteren. De sov i en køyeseng,  og selvfølgelig sov jeg i den øverste køya. Fordi jeg er en dritsekk.

He, en jævla dritsekk. Han ler innvendig.

Under sengen så var det et førstehjelp boks"som hadde det meste, som jeg offte brukte etter at mamma var ferdig.

Han drar den frem og drar fram en Q-tips og pinsett,  han drar forsiktig ut glasskår ene og renser såret med Q-tipsen.

Han tokk en taprull og surrer rundt hånden.

Vell ikke som om de kommer til å merke noe.

...

Kåre kjedet seg.

Akkurat nå så var han i et lagerrom der han brukte å hjemme seg før på starten, etter at faren forlot dem.

Han hjemme seg oftest der og grått seg i søvn.

Moren vin var for syk til å bry seg om at sønnen hennes hadde gråt hele natten og rey forstod aldri.

Kåre setter seg ned og ser tomt ut i lufta.

Dette er virkelig mitt liv...

.Alex.

Argh!.

Rey ble med meg hjem...

Faen...

Jeg ville virkelig være hjemme og bare nyte stilheten.

Huset hans var lite, malt i blått og hadde en liten koselig hage.

" så søt! " Rey smiler.

De forsate mot og kom in I huset. Gangen var også blå, skoene til foreldrene hans var her, så det betyr at de er hjemme.... Han sikker usikkert på rey.

Håper hun synes de er okay.

Alex drar av seg skoene og trer av seg den svarte skin jakken.

De gikk in mot stua, som også var blå.

Faen... familien min elsker blå...

Sofaene var blå, teppe var blått, vegene var blå, Gardinene var blå og faen med katte doen var blå.

Åh.. ja.. hvor er han i dag?

" meow" en liten siktelse stryker seg rundt beina hans. Alex bøyer seg ned og plukker opp siktelsen.

Det var en grå blå, langhåret, stripete katt med blå øyne.

" du har katt! " Rey spreter begeistret fram.

" åh... du er her ... jeg glemte deg helt..." Alex sa med en lat tone.

" serr?!"

Alex forsatte in mot stuen, satte seg og legger katten på fanget.

" så hva heter katten?" Rey spørre begeistret " unnskyld... jeg ønsker bare å bli mer kjent med deg... unnskyld ass... men jeg kommer ikke til å være sånn de neste dagene.... om det irriterer deg... jeg er bare så spent..." Hun sa litt mer rolig.

" du irriterer meg ikke... jeg er bare ikke vant til oppmerksomheten... og dette er blåklokke... Han er 7 år.. "

" Han er så søt"

" mhm... jeg vet... "

Alex sikker opp fra katten og ser på rey.

Øynene hennes var ikke som Kåre sine...

De er mørkere....

" umm Alex?"

" unnskyld... jeg så bare på øynene dine..."

" åhh...."

De forsatte å snakke om diverse ting til en hånd lå seg på skulderen min.

Alex snurr seg mot en høy, muskuløs,  mørk mann.
Han smiler.

Alex smiler tilbake.

" hvem er gjesten? " Mannen spurte høflig.

" dette er Rey,  i har gym sammen."

Mannen smiler mer. " hyggelig å møte deg Rey, jeg er Eko, faren til Alex. "

Rey og Eko hilser.

Til en annen person kommer ned.

Langt brunt hår som var i en hestehale,  en litt kraftig kropp, men ikke ille og blek hudet mann.

Han så trøtt ut.

Han setter seg attmed meg og så like glad ut som Eko, selv om han så trøtt ut.

" åh... umm.. Detter er Rey,.... umm..  vi har gym sammen...  Rey... dette er min andre far...."







Briste Punkt Where stories live. Discover now