Kåre og Alex satt på en benk og stirer utover horisontene. Alex stiret opp, imens Kåre stiret skamfull ned.
Alex ønsket å gjøre Kåre glad. Han så for seg et smil, som kunne være like vakkert som solnedgangen.
Kåre prøvde å hjemme ansiktet sitt under heta på den røde, rutete jakken hans. Men ingenting kunne skjules...
Men det var en ting som plaget Alex.
Og det var kloremerke over det bleke ansiktet hans.
Det var tydelig at kloremerkene var for store til å være en katt. Eller hva som helst.
De er fra et menneske.
Det rey sa... at Kåre brukte noen ganger å komme sent hjem skadet? Kunne det være at han henger med feil folk?
Som den gangen i bussstopet... det var 3 folk som røyka? Kanskje han hengte med dem?
Alex likte ikke tanken på at Kåre ble skadet. For det ga han ekle miner. minner fra sitt tidligere liv. et liv han hadde lagt bak seg, men kom snikende tilbake.
alex ser kåre in i øynene, men kåre trekker hetten over ansiktet og skjuler øynene for han. " slutt å stirr" kåre hvisker.
alex sukker unna og stirrer opp i himmelen. " du vet... jeg vet ikke hva du går gjennom, men du burde vite det at... jeg vet på en måtte hvordan det føles.
" HVA FAEN MENER DU MED AT DU VET HVORDAN JEG HAR DET!" kåre hveser, proppilene var syl små og pekt rett mot meg, det føltes som å bli stuket av nåler rett i ansiktet. alex så fremdeles opp i himmelen.
" hah... jeg vet ikke..." alex flytter blikket til kåre og ser han dypt in i øynene, legger hånden sin på skinnet hans og stryker tommelen over skinnet hans. " det var faktisk en tid... jeg trodde livet var så uskyldig... familien min og jeg hadde akkurat det vi trengte... hva annet var det? jeg hadde akkurat det jeg trengte... en far, en mor, en bror, et ly over hodet, en skole å gå til, venner, næring og sympati... men så skjedde noe..." alex reiser seg fra benken og lar solskinnet treffe han i ansiktet.
kåre sinne øyne var fanget av alex, alex stod med solskinnet mot han. en klump i magen vokste når alex snakket.
" jeg hadde plutselig ingenting.." alex avsluttet setningen. hjertet til kåre hoppet over er slagg.
kåre var helt stum. alex snur seg mot meg og ser in i øynene mine med medfølelse. " kåre... du er ikke alene.
YOU ARE READING
Briste Punkt
Romancekåre er en gutt som sliter med familien og sin egen identitet. Alex en gutt som har en historie som kanskje vil hjelpe kåre. kåre og Alex starter nå på videregående og har aldri møtt hverandre. kåre en hissig, energisk og en glad gutt på innsiden...
