Briste Punkt

.7.

Alex  løper mot skolen.

Faen! Jeg rak ikke bussen og jeg har bare 5 minutter til skolestart!

Lyden av asfalten slo som noen trommer i ørene, synet hans ristet og noen små svette perler drypper nedover ansiktet.

Alex viste ikke hvor fort han løpte, men han syntes at han fortjente en 6 i gym på grunn av det.

Alex har egentlig aldri likt å løpe, det ga han traumatiske miner.

Alex stoper med inngangen på skolegården.  Pustet andpusten. Røyk kom ut av munnen som røyke etter en røyk ,på grunn av kulden i luften.

Ham var i en svart jakt som var kledd over en blå t-skjorte og grå blå bukser. Som vanlig.

Alex sukker og drar sekken på ryggen siden den sklidde sakte nedover ryggen. 

Alex var egentlig ikke klar til timen og ville bare slappe av på taket til skolen. Alex går sliten og rolig opp trappene til taket, det var noen elever som hilste, men Alex ignorerer. Det er ikke som at han kan stole på dem, han vet ganske godt at de bare vil være med han på grunn av fortiden hans som de ikke en gang har hørt om.

Alex var nå på den øverste etasjen,  han dyttet opp døren og møter de sterke lyset fra solen,  lukten av høst og kulden dro fløy i ansiktet hans. Himmelen var så blå, men det var også noen grå skyer.

Alex nytter stillheten og skulle til å finne en plass å slappe av på, men akkurat på plass han vanligvis brukte å slappe av, sov en aggressiv brunete. Han så ,så avslappet ut at Alex nesten ville ta et bilde.

Søt..

Alex setter seg en meter unna. Han flyttet blikket mot siden av den slanke brunetta. Håret hans var rottete som vanlig og lukten av eik fylte nesen hans.

Kåre lukter eik... eik og lukten av skog.... jeg liker det.

Alex foresatte å stirre på gutten til han merker noe att med han.

Et ark?

Han plukket det opp og så nølende på det.

Hvorfor beholdt jeg det?

Jeg hater deg! Jeg ønsker å glemme navnet dit og alt om deg, og du gir meg en militær brike med ditt navn.
Du burde skamme deg,
Jeg bærer nå denne brikken sammen med skammen din.

Hva?

En hånd griper ut i det blå arket ut av Hendene mine, og dyttet meg in I en vegg.

Blått møter grønn.

To ild grønne øyne som lyste ,som noen flammer i sol lyset. 

Kåre hold en knyttneve oppe og var klar til å slå meg." HVOR MYE LESTE DU?!" Kåre ropte sint , men også redd.

Alex frøs, av den plutselige oppførselen til Kåre.

" umm jeg-"  Vent... kanskje jeg kan utnytte dette litt. " hva om jeg leste? Hva ville skjed? "

" din jævel! Om du så mye som sier et pip til en skjel, jeg dreper deg! Du burde faen med glemme alt du leste! " Kåre brøler oppgitt og var tydelig redd for hvor mye jeg leste.

Det eneste jeg leste var om en militær brikke.

Alex flyttet blikket fra øynene og ser ned på nakken hans.

Et søl kjede hang rundt halsen og en flat metal brikke hang ut fra t-skjorten hans.

Kåre griper brikken og legger den ned I den hvite t-skjorten hans. Alex ser opp på han igjen og smiler med et lurt smil.