Alex satt i klassen
Høst ferien gikk så fort. Ahh tiden går fort når man har det moro...
Klassen var som vanlig. Rey satt bak han og kastet papirlaper på han, noen smater tyggisen, noe biter på blyanten, noen tappet på pulten og ALT irriterte Alex. Han hadde bare lyst til å forlate rommet å henge med kåre...
Kåre...
Hmmm...
Har ikke sett fyren på noen dager...
Kanskje han er død?
Hmmm...
Ikke rettferdig..
Han var jo ikke en gang ferdig med å henge med meg. Var ikke planen at vi skulle henge helt til nyttår?
Alex stirer opp i taket. Taket var hvit og kjedelig... akkurat som livet akkurat nå.
Alex snur seg mot rey.... akkurat i da hun kastet en papirlap og den treffer han I panna.
Alex skvatt litt pg følte seg plutselig litt dum, men kom raskt tilbake til seg selv.
" HAHAHA du så så dum ut!" Rey ler og holder seg til brystet.
" ti stil..." Alex sa litt flau.
Rey slår I bordet. " ARG! jeg har aldri led så mye... haha.... HA! Kanskje du burde henge mer med broren min.... faen han har sikkert ikke led siden han var 6... " Hun ler og håner over hennes stakkars bror.
" åh?" Alex prøvde å høres veldig lite interessert, men egentlig så var han ganske interessert.
" ja... Kåre... Han er hele tiden gretten, han lar meg ikke ha besøk, han er frekk, noen ganger isolerer han seg helt inne på et kåt... man kan nesten si at han er som en gretten gammel katt som venter på at han skal dø..."
" hu? Vil broren din dø?" Alex var forvirret.
" uh.. nei... du vet... når katter skal dø... så bruker de ofte å holde seg unna eiere... skifter personlighet... Kåre er som en katt... jeg kan egentlig ikke huske sist jeg så han glad... men han er egentlig helt grei... Han lager middag, handler og han tar så godt vare på meg, men noen dager... så skifter han personlighet helt.... og han kommer sent hjem... ofte klissvåt... noen ganger med sår.. og blikket hans er helt knust... "
En liten smerte i brystet vokste.
Alex hadde sett Kåre halte, bite sammen tennene for å skjule smerten tilogmed falle.
Kåre er faktisk en katt..
...
Skolen var ferdig og Alex hadde ikke møtt eller sett Kåre.
Alex ville egentlig bare hjem.
Dagen var så fryktelig kjedelige. Det var matte hele dagen. Hvorfor trengte han matte når han studerte musikk...
Hvorfor ikke norsk?
Alex gikk hjemover, han forlot rey, fordi han trengte alenetid.
Den kalde høst vinden blåste gjenomm trerene.
Alex sikker opp på de oransje og røde bladene som dalte fra trerene.
Vakkert..
Men så kom noe spesielt.
Et grønt blad. Solen skinte vakkert gjennom det imens det daler fra himmelen og legger seg I ansiktet til Alex.
Bladet minte han om Kåre...
Han griper bladet forsiktig og stirer på det imens han forsatte.
Blikket hans var helt fanget av den vakre grønn fargen.
Hjerte dunket hardt i brystet. Øynene smeltet og et svakt søt smil vokste fra munnvikene hans.
Hvert skritt føltes som om å gå på skyer.
( har noen gått på skyer? )
Alex var så borte i tankene Hans at han gikk på mange folk. Folk rundt han ropte, men han ingrorte. Blikket han var bare på det grønne bladet.
Alex stanset etter 10 minutter med stirer på bladet og heiser blikket.
En gutt stod foran han. Rotete brunt hår og vakre grønne øyne.
Kåre.
Kåre sikker opp på han.
Øynene dems var fanget i hverandre.
Alex leger hånden sin på skinet til kåre og stryker tommlene over et kloremerke.
Blikket til alex var så rolig at man nesten kunne trod man stiret på havet.
Hjerte dunket hardere og hardere, og han ville bare omfavne Kåre og fortelle han at alt skulle bli bra...
" du virkelig en katt." Alex hvisker.
YOU ARE READING
Briste Punkt
Romancekåre er en gutt som sliter med familien og sin egen identitet. Alex en gutt som har en historie som kanskje vil hjelpe kåre. kåre og Alex starter nå på videregående og har aldri møtt hverandre. kåre en hissig, energisk og en glad gutt på innsiden...
