Briste Punkt

.8.

kåre satt i en park. hva faen skal dette bety? hvorfor sende meg hit? 

det gir faen med ingen mening, men.... 

parken var en liten skog som var rund en dam, i dammen var det to svaner, 12 ender, 5 sivhøner og mye fisk. rund dammen var det trær og mellom noen av treerne var det benker som man kunne sitte på, treerne var farget i oransje og rødt på grunn av årstiden. solen skinte vakkert gjennom bladene. 

kåre hadde aldri vært her før, men noe i han sa at dette stedet kom til å bli viktig. 

det var ikke mange folk her heler, stilheten be roet han og fikk alt fra gårsdagen til å forsvinne.

" du liker det ikke sant? " kåre snur seg og får øye på den Ravn håret gutten. Han satt seg på benken med hendene slapt mellom beina. Han sikker rolig på meg. " ummm.. skinnet dit." Han tok hånden sin på skinnet mitt og strøk opp og ned med tommelen ,over det hovne skinnet. " hvem gjorde dette mot deg?"

Kåre var lamslått. Det grønne blikket hans var pekt mot de blå øynene til Alex sine bekymringsfulle øyne.

Han la merke til det? Hvordan?  Ingen andre har lagt merke til det og jeg har jo hjemmet det så bra som mulig,  ingen skulle ha Set det?! Og pluss så virker han bekymret.

" ummm... h..hva snakker du om? " Kåre stammer.

" åh... første gang... om du vil skjule det, så øv på lyvingen." Alex sukker.

Det var ikke første gang, langt i fra. Kåre hadde gjemt så mange skader før og ingen hadde bryd seg og om det var noen så la merke til det, Så var kåre den beste løgneren, men akkurat nå... det virket som at Alex brydde seg.

Skinnene til kåre varmet opp. " l..lyving? Hva skal jeg med lyving"

Alex hadde fremdeles tommelen over skinnet hans. Kåre presset vekk hånden hans og sikker forvirret vekk.

" så hva er planen? " Kåre spurte.

" prate, legge planer til nyttår?  Det er en god stund til,  og vi skal jo henge sammen hele tiden :) "

Hele tiden? 
" så høstferien? " Kåre sukker og spurte Alex sliten.

" åh, vi skal til en annen plass og sove over i hengekøyer, ute i skogen." Alex sa det som om det ikke var noe å stresse over.

" sikkert. "

Faen er jeg virkelig så redd for at søsteren min, eller noen som helst skal vite om brevet? Men hvem vet hvor mye han vet. Jeg våger til og med å dra in I en forbanna skog, bare for at denne dritten skal Holde kjeft.

" men, skinnet ditt? "

" kan vi droppe det "

" greit,  jeg ser fram til å henge med det til mai ^-^ "

" HÆ?! "

" ja.... det koster at jeg skal holde kjeft, " Alex smiler,  med et ondt glis.

" faen i helvete,  jævla mann skitt! Om det er så viktig,  jeg sprang på noen, ok! Mannen var ikke mentalt frisk og faen med slo meg" Kåre brøler.

" oh.... ok, la oss gå da," Alex spretter opp fra Benken og så spent ut. Griper kåre og drar han med seg.

...

Alex dro med seg kåre langt in I skogen.
Kåre knep tennene hard sammen for å ikke lage en lyd på grunn av den foreslåtte hoften.

Plutselig så stoper Alex.

Kåre titer og får øye på to henge køyer som var bittet i hvert sitt tre, et bål i midten og mye annet dritt.

" hei, prøv hengekøya di da. " Alex peker mot hengekøya og hadde et seriøst blikk som forvirrer kåre, det var noe som ikke stemte. hele veien hadde Alex oppført seg rart, og det så på en måtte ut som om han fulgte med på noe. Alex så skinnet mitt, så hva om han leste om hva moren min gjør, kommer han til å anmelde det? eller venter han bare på å at jeg skal visse han minne største svakheter. uansett hva han måtte utnytte meg for, så kommet det til å være ille, jeg kan ikke la han finne ut mer en han vet.

" det får fint, jeg kan teste den i kveld " kåre  prøvde å ignorere blikket til den andre hannen. Alex begynner å smile ut av ingenting. " HVA FANE SMILER DU FOR!!? " kåre skriker og Alex smiler mer.

" ser du virkelig så mye fram til å henge med meg så lenge! hahaha, vil du virkelig henge med meg helt til kveld? " Alex var et smilende rot, og kåre ble et rødt rot av sin egen dumhet. " aww ble du flau? der så- " 

" FAEN! GREIT JEG SKAL PRØVE DEN DUMME HENGEKØYA!! " kåre roper og slår Alex hardt i bakhodet. kåre dyttet alex unna og tok sitt første steg vekk fra han, en stor bølge som føltes som et noen stak en kniv inn i hoften hans ,angrep han og han falt ned i baken, heldigvis like før hodet hans traff en stein var farlig nær, griper alex kåre. kåre stirrer sjokkert in i øynene til alex, alex sitt blikk var fylt med bekymrelse, men han virker ikke sjokkert.

" akkurat, som jeg mistenkte. " alex hjelper den litt flaue kåre opp på beina. han legger gutten ned i hengekøya. kåre sikket flau vekk fra Alex " du trenger ikke å for-"

" ikke bry deg om dritten min, og ikke involver politiet." kåre spyttet aggressivt ut.

" om du ikke trenger hjelp, så trenger ikke jeg å bekymre meg, men om du trenger hjelp, så vil jeg bekymre meg, men jeg trenger å vite dette, vet Rey hva som skjedde? eller moren din? " alex stod foran meg med et så kalt blikk, med lit sympati at kåre skalv. " det eneste jeg trenger er at du, forteller meg at det ikke er noe å bekymre seg over. "

kåre skal, blikket til alex var så kalt at det føltes som å bli stirret på av selveste medusa og sakte, men sikkert bli til stein. 

kåre åpner munnen for å si noe, men han greide ikke , ingenting kom ut, følelsen av den klump som vokste innvending, nesten som en ballong og kunne sprekke når som helst og spytte ut alle svakhetene. leppene skalv, hendene skalv. 

men, alex stod fremdeles med det kalde blikket.

" j.. jeg.... jeg trenger ikke hjelp...."