Briste Punkt

.2.

Et snev alt dårlig samvittighet vokste...

Faen du skulle ikke ha blandet deg...

"Unnskyld... du falt.... unnskyld... jeg skulle ikke ha blandet meg.."

" unnskyld? Jeg kunne faen med fått hjernerystelse! " Han sa iritert.

" u..unnskyld..." det glapp ut... faen du ødelegger alt..

Fyren sukker... " uansett... jeg kommer til å bli forskjen til timen... hadde... raring..."

Raring?

Fyren snur seg bestemt og går videre opp trappene.

" Vent! " Alex sa litt desperat..

Gutten snur seg mot meg " hva? " Han svarte irritert.

" hva heter du? "

Fyren sitt blikk ble større og et snev ar irritasjon og nysgjerrighet vokste.

Men så sukker han

" Kåre "

Kåre....

" nå!? Noe mer?! " Kåre bjeffer..

" Jeg er Alex..."

" som om jeg bryr meg!? Hade!!"

Kåre snur og tramper vekk.

Nei!
Ikke gå!

Faen.. si noe!

" Jeg er Alex! "

Kåre gikk..

Men Alex løper etter og griper handen hans.

" ok? Er det et takk du ønsker? Takk... kan du la meg være.."

" Jeg ønsker å bli kjented deg..."

Kåre stivner..

Sa jeg noe galt?

Men ut av ikke noe.. Han begynte å le.

" hvorfor skulle jeg bli kjent med deg?  Ikke kast bort tiden din, på en fyr som ikke har et liv."

Han forlott.

Alex stivnet.

Hvorfor ønsker jeg å bli kjent med denne fyren? Og hvorfor har jeg følelsen av at jeg kan gjøre noe.

"Alex! " En kvinnelig stemmen ropte på han.

Alex snur seg og møter på brunneta.

Hun pesser. " dud! Jeg har løpt rund hele skolen etter deg!" Hun ropte gjennom en pust.

" unnskyld... jeg så bare at jeg var ferdig med lunsjen "

" lunsj?  Du har ikke spist lunsj! Argh! Jeg tror du må slutte å dag drømme! Du blir helt idiot av det!"  Hun roper. 

Alex trekker på skulderene og flytter blikket mot gutten som forlott, han var gikk sakte vekk og Minde ble han.

Han var ganske rund 170 cm høy...
Sirka 10 cm lavere en meg.

" oooo! Hei Kåre! " Rey vinker muntert til gutten.

Kåre snur seg, og fikk et irritert uttrykk.

" hva?!  Set du ikke at jeg prøver å komme meg til timen?!"

" du hadde ikke gått så sakte da! " Rey ler og løper mot Kåre,  og klemmer han.

Kåre fikk et irritert uttrykk.

Alex kom nermere.

" kjenner dere hverandre? " Alex var ganske forrviret.

" mhmm, Helt siden vi var små! "

Kåre himler med Øynene og presset rey av. Og forlott uten et ord.

" ahhh han er alltid sånn.."

...

Alex fikk ikke dem vekk fra tankene Hans.

Er de sammen?

De virker ganske nermer...

Akkurat nå sa var han på vei hjem.

Han gikk i sinn egen verden, men falt raskt ut når to skikkelser går forbi.

Det var Rey og Kåre. 

Rey hang på Kåre og han så irritert ut.

" skal du lage middag i dag? " Hun spurte begeistret.

" som om jeg har noe valg?!!" Kåre brøler.

Rey ler, men legger tilslutt merke til meg. " hei Alex! Skal du hjem? "

" uhh... ja..."

" aww kan ikke vi en gang bli med deg hjem? "

" det er ikke mye å se." Alex sukker.

Rey himler med Øynene.

Til Kåre begynte å bjeffe. " HVA MENER DU MED VI?!"

" du og jeg, drar til Alex og du kan lære han å lage mat" Hun sa stolt.

" som om jeg kan lage mat!?!" Kåre ropte.

" ha, ja det er det eneste du ikke kan" Hun erter.

" faen, jævla helvete!  Ti still! " Kåre tramper sint vekk.

" faen, hva er problemet han i dag?" Hun sukker oppgitt.

" du var litt irriterende.." Alex sa det vare, uten å nøle.

Rey sukker.

" men, dere virker som et bra par" Alex tvinger fram et svakt smil. 

Rey fikk et stort blik, men så begynte hun å le.

Hun hold seg til brystet og flirte til hun begynte å hoste og tårene daler fra øyelokkene hennes.

" hvor fikk du det fra?! Hahahaha!"

Jeg forstod ikke..

Alex lenner hodet på skake og var ganske forrviret.

" Alex...  jeg og Kåre vil aldri bli sammen!  Aldri i livet! Han er broren min! Hajajaajaj"

Hun slår seg selv på låret og flirte så gale at hun måtte lene seg på meg.

" bror..."

Vel nå ble alt Litt mer logiske.