DANGEROUS LOVE

Kapittel 9

Alicia sitt perspektiv 

Neste dag våkner jeg med litt hodepine, og jeg skjønner det må være alkoholen som kroppen min fikk erfare i går.

Etter at jeg kom bort til de andre fortalte jeg til Karolina at jeg dro hjem for å fikse noen tørre klær, men jeg kom aldri ned igjen til festen. Hvorfor ikke? Jeg vet ikke, jeg stolte ikke på meg selv nok for å dra ned igjen til Alan. Jeg er redd for at kroppen min hadde blitt dratt mot han slik den gjorde i vannet.

Herregud, det kysset. Han vet virkelig hvordan han skal gjøre sakene sine, men det er kanskje ikke så rart med tanke på alle jentene han må ha kysset. Hva var det jeg tenkte med? Det er en følelse inne i meg som irriterer seg over hvor mye jeg likte det kysset fra trøbbel gutten Alan. Når jeg kunne kjenne at han ble hard. Jeg har aldri gjort en gutt hard før.

Jeg står opp, før jeg går inn på kjøkkenet for å finne frem et glass med vann. Munnen min er knusk tørr etter sitt første møte med alkoholen.

«Hvordan er formen?» hører jeg Karolina spørre fra spisebordet, og jeg skvetter til. Hun sitter og spiser frokost.

«Litt vondt i hodet, ellers bra» svarer jeg, før jeg setter meg ned ved bordet sammen med henne.

«Hvor ble du av i går?» spør hun, og jeg visste at det spørsmålet ville komme.

«Når jeg kom hjem var jeg så sliten, så jeg sovnet» lyver jeg.

«Alan spurte etter deg» legger hun til, og jeg ser på henne litt overasket. Han spurte etter meg? Jeg ser for meg at Alan kommer tilbake fra vannet, og at jeg var borte.

Plutselig skvetter vi begge til i det ringeklokken fra døra skurrer gjennom huset. Jeg ser på klokken, og ser at den allerede er to på dagen. Shit, har jeg sovet så lenge? Karolina ser ut vinduet, før hun ser bort på meg og smiler.

«Hvem er det?» spør jeg nysgjerrig.

«Hei gutter» hører jeg plutselig stemmen til Sara i det hun åpner døren.

«Det er Jack og Alan» sier Karolina, før hun måler meg. Faen.

Karolina har i det minste rukket å ta på seg vanlige klær, men her står jeg med håret satt opp i en dott, i ført en lysegrå pysj shorts som er kort, altfor kort, sammen med en hvit tynn singlet uten bh. Det eneste jeg må konsertere meg om nå er at niplene mine ikke skal bli stive.

«De kommer vel ikke inn?» spør jeg bekymret til Karolina, og hun ler.

«Da må jeg gå og skifte» legger jeg til, og hun måler antrekket mitt.

«Skjønner ikke hva du mener, det er jo det fineste antrekket» Svarer Karolina ironisk, og jeg kaster rullen med tørkerull på henne, før jeg svarer «Seriøst, jeg mener det. Har du avtalt med dem at de skulle komme?».

Karolina rekker ikke å svare før jeg stivner litt til i det jeg ser Alan og Jack i døråpningen til kjøkkenet. Faen. Jeg legger umiddelbart merke til det lille sugemerket han har fått etter at jeg sugde han på halsen i går. Shit, jeg håper ikke han er sint på meg på grunn av det.

Jeg vurderer å bare gå opp på rommet mitt umiddelbart, men det ville sett dumt ut. Jack tar seg til rette og setter seg ned på en stol ved kjøkkenbordet, og jeg står ved kjøkkenbenken. Jeg får blikk kontakt med Alan i det han kommer inn i rommet, og jeg kan se han måler meg. Det er ikke ofte han ser meg med så lite klær, siden jeg aldri går med sånne lengder til vanlig.

Rett etter Alan kommer Sara inn på kjøkkenet. Jeg vet ikke, men jeg har aldri vært noe fan av henne. Hun går bort til Alan som nå har satt seg ned ved siden av Jack ved spisebordet. Alan og jeg har enda ikke utvekslet et eneste ord.