Kapittel 5

3.2K 48 4
                                    

Alicia sitt perspektiv 

Fredagen våkner jeg til at Karolina banker på døren min for å informere om at hun har laget frokost til oss, og jeg snur meg for å se hvor mye klokken er. Shit den er allerede elleve. Jeg burde ha vært ferdig med å lese to kapitler i pensum til nå. Det er ikke noe forelesing i dag, siden vi har fått denne dagen til å jobbe med oppgaven, men siden Alan og jeg ble ferdige i går, så har vi fri i dag.

Jeg kommer ikke over hvor ille jeg så på Alan som partner til dette skolearbeidet, men så var han så dyktig. Jeg visste ikke at Alan var så smart. 

Når jeg kommer ned på kjøkkenet sitter Karolina ved kjøkkenbordet, og jeg ser at hun har laget omelett til frokost.

«Så hvordan gikk gruppearbeidet med Alan?» spør hun nysgjerrig, nesten før jeg i det hele tatt har rukket å settet meg ned ved bordet.

«Det gikk faktisk overraskende bra, han er ikke så dum som jeg trodde» svarer jeg, før vi begge begynner å le.

«Vi er invitert bort på en fest hos studenthuset til Alan i kveld» begynner Karolina, før jeg legger til «ja, Alan fortalte meg det».

Hun ser på meg med et blikk som lyser opp hvor mye hun har lyst til at jeg skal være med. 

«Vær så snill» ber hun. 

Siden jeg er altfor lett til å overtale, klarer jeg ikke å si noe annet enn «jeg kan bli med en liten tur». Jeg vet ikke om det er på grunn av Karolina, eller Alan. Nei, hva tenker jeg? Jeg er med for Karolina sin skyld.

Klokken er åtte på kvelden. Jeg og Karolina er på vei bort til trøbbel huset. Jeg krymper meg i det jeg tenker på han ekle fyren, jeg håper ikke han bor der.

Jeg har på meg den søte blomsterkjolen min, som jeg hadde på første skoledag dette semesteret, og håret mitt henger løst nedover ryggen min. Det minner meg på at jeg må bestille en time hos frisøren til uka, siden tuppene mine er så slitte at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

I det vi går inn i trøbbel huset flytter blikket mitt seg til sofaen umiddelbart til min store overraskelse. Der sitter Alan med en blond jente som sitter på fanget hans med en altfor kort kjole på seg, så jeg kan se blondene i trusen hennes mellom beina. Hvorfor vil jenter gå med så korte kjoler?

Jeg blir ikke sjokkert i det jeg ser Alan med en ny jente, og tenker tilbake på bilde han visste meg. Hva om han viser sånne bilder til kompisene sine også? Stakkars jenter.

Karolina og jeg setter oss ned i sofaen som er ledig sammen med Jack. Jeg møter blikket til Alan for første gang i kveld, og han smiler før han blunker med det ene øyet til meg, før han snur seg bort igjen. Hva var det der for noe? Var det hans måte å hilse på? Vel, jeg skal ikke nekte på at det var utrolig digg, nei vent. Hva er det jeg tenker på? Han blunker til meg når han sitter med en annen jente på fanget sitt. Det finnes ikke noe digg i det, Alicia. 

Jeg tar frem en boks med brus, før jeg heller den nedpå i et glass. Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke bare drikker rett fra boksen? Vel etter all den masingen jeg har opplevd oppgjennom om å drikke, heller jeg det over i et drikke glass fordi da tror alle at jeg drikker, så slipper jeg masingen. Smart, ikke sant?

Jeg prøver å følge med på samtalen mellom Jack og Karolina, men blikket mitt flytter seg stadig bort til Alan. Han har på seg en svart t-skjorte og svarte jeans. Vet ikke gutten hva farger er?

Plutselig ser Alan opp på meg, og jeg flytter blikket mitt umiddelbart ned til koppen som jeg holder mellom beina mine. Bare blikket hans møter mitt kjenner jeg en flom av varmebølger som sendes ut i hele kroppen min. Denne virkningen han har på meg skremmer meg.

DANGEROUS LOVEWhere stories live. Discover now