Kapittel 1

6.4K 63 7
                                    

Alicia sitt perspektiv 

Klokken hadde akkurat bikket 09.00 på morgen og jeg satt klar for å begynne på mitt første år her på Wake Forest University, hvor jeg skal studere litteratur. Du har kanskje dannet deg et bilde av meg allerede når jeg forteller at jeg studerer litteratur? Vel, jeg elsker litteratur. 

Jeg flyttet fra den lille landsbyen hvor jeg har vokst opp for å prøve noe nytt, og litt på grunn av at pappa prøvde å få meg litt utenfor min egen komfortsone. Så her sitter jeg i en forelesningssal som nesten er like stor som hele barneskolen min med sikkert to hundre studenter.

«Tenk om vi får en mega deilig foreleser» hører jeg fra Karolina som sitter ved siden av meg. Karolina ble jeg kjent med første dagen jeg flyttet hit på grunn av vi bor i samme kollektiv på campus. I kollektivet bor det seks jenter, så jeg prøver fortsatt å vende meg til å bo med folk som ikke rydder opp etter seg.

«Da hadde du klart å følge med ihvertfall» svarer jeg med et smil, fordi jeg vet hvor interessert Karolina er i gutter. På grunn av utseende hennes med det lange blonde håret tiltrekker hun seg også gutter som en magnet. Utseende mitt faller kraftig i det jeg blir sett ved siden av Karolina, men så har jeg aldri brydd meg så mye om utseende. 

Du lurer kanskje på hvordan jeg ser ut? Vel, jeg er 1,60 høy og har en slank, men formfull kropp, halvt langt kastanjebrunt hår, blå øyne, men jeg bruker ikke særlig sminke, mest fordi jeg ikke kan noe om det. For å forklare kort er jeg egentlig den uskyldige skoleflinke jenta som ikke gjør så mye ut av seg, som ingen legger merke til.

Foreleseren kommer inn i rommet. En eldre mann med grått hår og langt skjegg. Jeg møter blikket til Karolina, og må bite meg i knyttneven for å ikke le når jeg ser skuffelsen i øynene hennes.

«Velkommen alle nye studenter» hører jeg foreleseren sier i det fjernet, men blikket mitt er festet til noe helt annet. Blikket mitt er låst til personen som kommer for sent inn i forelesningssalen. Åh! jeg hater når folk kommer for sent.

«Nå snakker vi» hører jeg Karolina hviske inn i øret mitt.

Jeg rister på hodet som et tegn til at jeg er uenig, men egentlig blir jeg satt ut av hele utseende hans. Hvorfor vil noen dekke huden sin med så mange tatoveringer? Håret hans er litt rufsete, som om han våknet for femten minutter siden, og han har to dagers skjegg. Han har på seg en mørk jeans, og en hvit t skjorte.

«Han var ganske deilig, Alicia» hører jeg Karolina si, og jeg ser på henne sjokkert.

«Han der?» spør jeg forskrekket, før jeg legger til «ikke min type».

Karolina fniser litt før hun sier «Det sier du alltid».

Han setter seg ned på den ledige stolen fremfor meg og Karolina, og jeg kan kjenne duften av han i det han setter seg ned. Han lukter godt, og jeg kan kjenne antydning til en svak herreparfyme.

Foreleseren fortsetter til tross for avbrytelsene.

Etter forelesingen bestemmer jeg og Karolina oss for å dra på student restauranten på campus. Ja vi har faktisk en egen restaurant som er kun for studentene som går på universitetet. Her møtes vi ofte til middag. Jeg og Karolina setter oss ned ved et bord ved vinduet, sånn at vi kan følge med på alle som går forbi som vi alltid gjør.

«Så skal du være med på festen på fredag?» spør Karolina.

Hvert år når studiet starter er det en stor fest, for å feire at det nye studiet året er i gang. Jeg har egentlig mest lyst til å bare være på rommet mitt å studere, men før jeg rekker å svare sier Karolina..

«Du har egentlig ikke noe valg, Alicia», og jeg himler meg øynene før Karolina begynner å le.

Jeg ser at Karolina har fått øye på noen utenfor, og vender blikket mitt for å se hva det er. Det er gutten fra forelesingen sammen med kompisene sine. Kompisene har også tatoveringer, og hele gjengen lukter trøbbel. Karolina nærmest glor på alle guttene i gjengen.

«Karolina» sier jeg litt høyere enn vanlig for å få kontakt med henne, før jeg legger til «Det der er trøbbel».

«Jeg liker bad boys» svarer Karolina, før hun vender blikket mot dem igjen.

«Hva syntes du om han blonde der?» spør hun meg, og jeg ser bort på den eneste gutten med blondt hår i gjengen. Uten å studere han, sier jeg «Fortsatt trøbbel», siden jeg vil ikke at Karolina skal komme borti sånne gutter.

Fredagen ankommer. Jeg og Karolina er på plass i forelesningssalen i god tid, og det er bare på grunn av meg. Jeg er aldri den personen som kommer akkurat på tiden inn til forelesing. Jeg dukker opp hvertfall ti minutter før den starter.

«Vi fikser oss sammen til i kveld, ikke sant?» spør Karolina meg, og jeg nikker bekreftende på hodet. Før Karolina legger til «Sara hadde invitert noen gutter til vors hos oss».

Faen. Jeg ser på henne med et blikk som sier «Skal hun alltid ha med gutter inn til oss». Karolina ser på meg, før hun sier «Du vet hvordan hun er, hun må få seg noe». Det er sant. Sara bor sammen med oss i kollektivet, og bare denne uken tror jeg hun har hatt besøk av tre forskjellige gutter.

Plutselig legger jeg merke til noe i sidesynet mitt, og når jeg snur meg setter det seg ned en gutt på stolen ved siden av meg. Det er ikke hvilken som helst gutt, det er ham. Trøbbel gutten.

Han møter blikket mitt, og det er da jeg legger merke til de grønne øynene hans, med et lite hint av grå toner. Jeg blir låst fast av det intense blikket hans. Jeg vet ikke hvor lenge vi holder blikk kontakten, men jeg blir dratt tilbake til virkeligheten i det jeg hører hans raspende stemme..

«Unnskyld?» sier han, og akkurat i det han sier det starter forelesingen. 

Han snakker til meg. Trøbbel gutten. 

----------------------------------------------------------------------------

♡  𝓒𝓲𝓵𝓲𝓪

Håper dere likte første kapittel, for jeg kan nesten ikke vente med å poste kapittel 2. 

Beklager hvis det dukker opp noe skrivefeil el. Blir ganske revet meg når jeg skriver, så kan gå litt fort i svingene iblant ツ

DANGEROUS LOVEWo Geschichten leben. Entdecke jetzt