DANGEROUS LOVE

Kapittel 6

Alicia sitt perspektiv 

Mandagen kommer mye fortere enn forventet, og jeg sitter klar i forelesningssalen til å starte en ny uke. Til min store overraskelse kommer Alan tidsnok til forelesing, og han setter seg ned på raden foran oss. Hvorfor kunne han ikke funnet en fast plass på andre siden av forelesningssalen?

Jeg legger merke til jenta som jeg møtte gråtende på kjøkkenet sitter nå på første rad, og jeg skjønner at hun er ferdig med Alan. Det er for hennes beste tror jeg. Altså ingen jenter fortjener å være sammen med han.

Etter skolen bestemmer jeg meg for å dra innom frisør salongen. Det er frisøren min som møter meg i døra «Hei, Alicia» lyser hun opp, og jeg klarer ikke å la være å smile av den positive energien hennes. Jeg setter meg ned i frisør stolen, før hun spør meg om hvordan jeg vil ha håret. Jeg er alltid glad for å komme til frisøren, siden frisøren alltid får meg til å tenke på helt andre ting. Noe jeg virkelig trenger. 

Etter cirka en time er håret mitt fem centimeter kortere, men det rekker meg fremdeles til over skuldrene. I tillegg har hun krøllet håret mitt, og det er ikke ofte jeg er så velstelt på håret som nå.

Når jeg går ut døra hører jeg noen gutter som plystrer etter meg, og jeg snur meg av ren reaksjon, og det angrer jeg på umiddelbart i det jeg ser hvem som står der. Nei. Det er gutten som presset meg inntil veggen hjemme hos meg.

Han kommer gående mot meg, før jeg hører han si «Lenge siden sist snuppa». 

Jeg kjenner en klump bygge seg opp i halsen min når jeg kjenner redselen som fylles i kroppen min. Jeg tenker tilbake på hendelsen som skjedde hjemme hos meg når han presset meg inntil veggen, og lukten av alkohol og røyk fylte den lille avstanden mellom oss. Jeg får frysninger nedover ryggen bare av å se han igjen. 

Jeg snur meg brått før jeg begynner å løpe, men jeg kommer ikke langt før jeg løper rett inn i en sterk mannekropp. Jeg ser opp, og møter blikket til Alan. Han holder tak i begge armene mine. Han ser bekymret ned på meg når han ser redselen i øynene mine.

«Hva har han gjort deg?» spør han sint, men jeg vet at sinne er rett mot mannen som står bak meg. Jeg rister på hodet, før jeg klarer å få frem «ikke noe».

Han retter blikket sitt mot han bak meg før han sier sint «Du holder deg unna, Jonas. Jeg mener det, finn noen andre å plage». 

Jonas, så det er det han heter. Jeg blir nesten mer redd når jeg hører tonen til Alan. Jeg kan høre vibrasjonene i brystet hans som jeg ligger klemt inntil. Han holder rundt meg, og jeg kan kjenne duften av han. Han lukter godt. Uten at jeg tenker over det slapper jeg mer av når Alan holder rundt meg. 

«Er det nye jenta du knuller på? Interessant valg» hører jeg den ekle stemmen til Jonas si bak meg, og jeg stivner til.

«Nei, ikke faen» hører jeg Alan svare irritert med sammenbitte tenner, og av en eller annen grunn sårer svaret hans meg. Ikke faen? Det hadde holdt med et nei, jeg hadde skjønt poenget. 

Jeg kan høre at Jonas ler bak oss, før han forsvinner ut av synet.

Alan strekker armene ut, slik at han ser ansiktet mitt, før han spør beskymret «Går det bra med deg?».

Jeg nikker forsiktig, og kjenner at klumpen i halsen er svelget unna, men ordene «ikke faen» henger fast i hodet mitt.

«Kjenner du han?» spør jeg nysgjerrig.

Jeg kan se at Alan tenker på gamle minner, før han svarer «Jeg var bestevenn med han før». Jeg nikker forstående, selvom jeg lurer på hva som skjedde.