DANGEROUS LOVE

Kapittel 10

Alicia sitt perspektiv 

Neste dag står jeg på kjøkkenet for å lage meg kaffe i det jeg plutselig hører en jente gråte i stua. Hvem er det? Av ren nysgjerrighet går jeg bort til inngangen fra kjøkkenet til stua for å se hvem det er som sitter i stua. Jeg blir litt sjokkert i det jeg ser det er Sara som trøster en jente, en ukjent jente. Jeg kan ikke huske å ha sett henne før.

Plutselig er jeg glad for at de sitter med ryggen til, slik at de ikke ser at jeg følger med på dem. Jeg lurer på hva hun er lei seg for, noe må det være når hun gråter en tirsdags morning før klokken ni.

«Alan er en jævla drittsekk» hører jeg plutselig den ukjente jenta si hulkende.

Shit, de prater om Alan. Hun gråter over Alan. Hva har han gjort mot henne?

Jeg lurer på om jeg burde gå inn igjen på kjøkkenet og la de to være i fred, men samtidig så blir jeg nysgjerrig på hva Alan kan ha funnet på. Det er jo ikke akkurat nye nyheter at han er en drittsekk.

«Hva skjedde?» hører jeg Sara spørre.

«Vi hadde en avtale i går om at vi skulle møtes på student restauranten på kvelden, men så dukket han aldri opp. Jeg prøvde å ringe han, men han svarte ikke" hulker hun, og jeg ser at Sara klemmer henne.

Hun har virkelig en grunn for å være lei seg. Tenk at Alan lot hun sitte på restauranten for å vente på han, når han aldri dukket opp. Han kunne jo i det minste ringt henne for å gi beskjed.

Jeg lurer på hva Alan gjorde i går kveld som var så viktig at han ikke kunne møte denne jenta som var avtalen. Selvom jeg ikke kjenner denne jenta så blir jeg frustrert på hennes vegne. Alan burde virkelig blitt sendt til en hvordan behandle jenter skole, og det snarest.

Jeg tar med meg kaffekoppen, før jeg går opp på rommet mitt. Jeg begynner å fikse meg for å komme i gang med dagen, så jeg tar på meg en lyseblå kjole med hvite blomster som rekker meg til rett over knærne.

Plutselig banker det på døra mi, og jeg rekker ikke å svare før personen har åpnet døra og står i døråpningen min. Det er Karolina. Heldigvis.

«Plis, si at du ikke har noen planer nå?» ber hun meg, før hun ser på meg med valpeøyne.

«Nei, hvordan det?» spør jeg nysgjerrig.

«Bli med på kjøpesenteret! Jeg trenger virkelig noen nye klær» forklarer hun, og siden jeg ikke har noen andre planer så blir jeg med.

Kjøpesenteret ligger 10 minutter med bussen unna campus, og er gedigent.

Vi er inne på en undertøysbutikk, og Karolina tar med seg mange forskjellige blonde bh'er hun skal prøve.  Jeg finner en enkel bomulls bh med en liten sløyfe på mellom cupene.

«Skal du ha den der?» spør Karolina, før hun ser ned på bh'en jeg har funnet. Jeg vet akkurat hva hun tenker om den, at den er altfor kjedelig, og det ligner på hennes første bh. Kall meg gjerne kjedelig, men de er mye mer komfortabelt enn de Karolina har funnet.

Karolina vinker plutselig til noen utenfor butikken. Jeg snur meg for å se hvem det er, og da ser jeg Jack og Alan komme inn i undertøysbutikken mot oss. Faen, kunne vi ikke i det minste vært inne på en skobutikk.

Jeg har umiddelbart lyst til å henge fra meg bh'en.

Karolina går bort til Jack, før hun kysser han. Oi. Har de liksom blitt sammen nå?

«Halla» hører jeg Alan si, og jeg møter blikket hans. Når øynene mine møter hans er ikke blikket hans på øynene mine, men på bh'en jeg holder i hånda. Jeg kjenner rødmen komme automatisk.