Jeg kikket på alle sammen og fant størrelsen min.

Den uniformen så litt stusslig ut.

Den var rød, oransje og gul. På høyre side var det en liten borrelås der jeg trodde navneskiltet skulle stå.

Og på venstre buksebein var det en hamburger med øyne som stirret intenst på deg.

I tillegg var det en caps som fulgte med. Helt gul var den og det sto bare gatekjøkken på framsiden.

Så jeg skulle ikke akkurat skryte av den uniformen.

Etter at jeg hadde tatt den på gikk jeg ut og fant Maggie." Du ser strålende ut! Vi åpner ikke før ti minutter så jeg skal fortelle deg litt hvor ting er og sånt."

Tiden sneglet seg forbi og Maggie fortalte ting så nøyaktig som hun bare kunne.

Med hennes hjelp kunne jeg sikkert følt meg fram her i blinde.

Og da klokka endelig var kvart over åtte, kom den første gjesten.

En lubben kar satte seg ned ved et av bordene.

Jeg styrtet bort til han med notatblokka mi." Hva skal det være?" Spurte jeg med et smil.

Mannen skulte bort på meg." Bare en cola, takk. Og noen kyllingvinger." Brummet han.

" Skal bli, jeg kommer snart."

Jeg pilte inn på kjøkkenet og fikk øyet på fyren som hadde stått å vasket disken da jeg hadde ankommet for første gang.

" Hei, eh..."
" Marcus." Smilte han.

" Hei, Marcus. En gjest bestilte en cola og noen kyllingvinger. Fikser du det?" Sa jeg.

Marcus smilte bare." Selvfølgelig, gi meg noen minutter."

" Ja, og du. Vet du hvor Max blir av?"

Han ristet på hodet." Nei, jeg har ikke sett ham, men som oftest kommer han."

" OK, håper han kommer, da."

Jeg gikk ut igjen og fant fram en vaskeklut før jeg begynte å vaske disken.

Mannen som hadde bestilt cola og noen kyllingvinger, satt å leste et eller annet blad.

Og for vær gang han bladde gryntet han litt. For å si det sånn virket han ikke svært hyggelig.

En liten bjelle ringte og det sa meg at jeg kunne komme å hente maten på kjøkkenet.

Marcus satte maten på et brett da jeg kom." Det trengte du virkelig ikke." Smilte jeg.

Han smilte tilbake." Din første dag, og jeg vil bare være grei."

" Skjønner."

Han ga meg brettet og jeg tok det med meg bort til mannen.

" Håper det smaker." Jeg klistret på meg et stort, falskt smil.

Igjen skulte han bort på meg og lagde en liten brummende lyd som minnet om et takk.

Plutselig sa det "pling!" i døra og inn kom Max.

Og han så ikke glad ut.

Da han gikk forbi meg sa han ingenting. Ikke et hei en gang.

Han gikk bare rett inn på skifterommet for å finne uniformen sin.

Jeg gikk bort fra mannen og fant fram en vaskeklut før jeg begynte å vaske disken.

Etterpå fant jeg en kost og begynte løs på gulvet.

Men da Max kom ut av skifterommet ble han skikkelig sur på meg! Og da mener jeg skikkelig.

" Herregud, Nora. Hvor dårlig går det an å bli? Det ligger masse støv der borte og du koster der det er minst?"

Han pekte og jeg krympet meg over spydigheten i stemmen hans.

" U-unnskyld, jeg skal koste der med en eneste gang." Sa jeg lavt.

" Ja, så få opp farten, da! Du jobber jo like tregt som en skilpadde." Skrek han til meg.

Fort løp jeg over til der han hadde pekt.

Med et falkeblikk fulgte han med på min minste lille bevegelse.

Det var som i et fengsel.

" Nora Murphy, du må virkelig skjerpe deg! Til og med jeg kan bedre enn det der."

Jeg sperret opp øynene." Hvordan visste du at jeg het det? Hvordan visste du at Murphy er mitt etternavn?"

Max så en annen vei og dro en hånd gjennom håret." Altså, det, det trenger ikke du bry deg om. Fort deg, da! Du er en av de dårligste ansatte her."

Da han sa det tenkte jeg ikke mer på det med at han kunne etternavnet mitt.

Men jeg klarte ikke bare at han slengte dritt til meg. Det ble for mye for meg på min første dag.

" OK, hvis du skal drive å klage på at jeg gjør en drittjobb, så kan du jo like gjerne gjøre det selv! For du kan det jo tydeligvis mye bedre enn meg."

Jeg slengte kosten til han før jeg tuslet sint inn på kjøkkenet.

Akkurat da ville jeg bare hjem.

---------------------------------------------

Hei, hei!

Her er enda en del. Beklager for at de ikke blir så spennende, men jeg skal prøve å gjøre dem det.

Jeg tror jeg har nesten hele boka i hodet allerede😉
Og jeg har fått mye fler lesere.

Tusen takk, alle sammen💕

You and me, Harry StylesWhere stories live. Discover now