You and me, Harry Styles

Del 17

Liam POV:

Jeg stivnet. For jeg husket nemlig på det med at Nora ikke visste hvem 1D var og at ikke Zayn ville at hun skulle vite det.

Dette ville bli vanskelig å forklare.

Niall skrudde av fort og Nora så ut som et spørsmålstegn der hun satt i sofaen.

" Hvorfor var dere på TV?" Ville hun vite. Zayn vred seg og så ikke fornøyd ut. Jeg visste deg ville blitt vanskelig og holde dette hemmelig.

" Jo, dette var ikke oss. Det var den andre gruppa som heter one direction. Vi kaller oss bare for 1D. Altså, one D. Vi burde sagt det til deg." Svarte jeg sikkert. Jeg håpet bare at det ikke hørtes så nølende ut som jeg trodde.

Men seriøst, en d? Hvor kom jeg på fra? Det er jo et rart navn.

Nora så ut som om hun ikke skjønte helt." Altså, one D? Er ikke det et litt spesielt navn, da? Og hvem var det som var på TV, da? Det lignet super mye på dere."

Guttene lot meg få svare. De trodde sikkert at jeg kunne svare på alt hun stilte. Men det tok de nok feil.

" Å, de på TV? Ikke tull med meg. Jeg har da ikke krøllete hår og i hvertfall ikke så mye. Ser du på meg, helt kort hår. Og se på Harry. Han har jo mye lenger krøller enn han fyren på TV. Niall ligner jo heller ikke. Du så vel forskjellen? Det samme med Louis og Zayn." Svarte jeg så sikkert som jeg klarte.

" Nja, du har vel rett. Du ligner jo ikke på han og samme med de andre." Lettet pustet jeg ut og så var den saken glemt.

Men jeg så litt tvil i ansiktet til Nora. Hun var jo ikke dum og det ville nok bli vanskeligere og vanskeligere med og skjule hemmeligheten vår.

Den hang i en tynn tråd nå om det ikke skjedde mirakler. På gata kjente fansen oss igjen. På TV kunne vi dukke fram.

Youtube, Twitter eller noe av det var ikke særlig trygt det heller. Jeg visste jo ikke om hun hadde noe av det eller om hun ikke hadde det.

Det var nesten umulig og holde det hemmelig. Oppgitt sukket jeg. Hvor lenge skulle vi klare det?

Zayn POV:

Jeg sukket lettet ut. Liam hadde på en måte reddet situasjonen.

Men one D? Høres ut som et veldig rart navn, men i nøden er det sikkert bra nok.

Nora så litt mistenksom ut. Bare hun ikke skjønte det! Jeg vil ikke at hun skal vite det fordi de fleste vennene mine vet at jeg var medlem i et suksessfullt band en gang og har mye penger, og jeg har lyst på en venn som ikke vet det. En som tror jeg er en helt vanlig person.

Det er sånn Nora virker på meg. Hun er grei, hyggelig, morsom, og ikke minst skikkelig pen.

Men hun var med Harry nå. Selv om hun sa det kanskje var en sjanse for at vi ble sammen, trodde jeg ikke helt på det.

Hun smilte ekstra når hun var med Harry. Hun lo mye mer når hun var med han og hun så ofte drømmende på han.

Og innerst inne skulle jeg ønske det var meg. For en dag ville kanskje sjalusien renne over. Men bare kanskje.

" Hallo, noen hjemme der, dagdrømmer?" Jeg skvatt og fikk øye på Niall som sto foran meg og knipset.

" Noe du tenker på?" Spurte han.
" Eh, nei, egentlig ikke. Hvordan det?"

" Nei, du satt liksom der og stirret i veggen i ti minutter uten og si noe, og det er et tegn på at du tenker." Jeg stirret på Niall som stirret på meg.