You and me, Harry Styles

Del 24

Louis POV:

Da jeg stoppet fortet jeg meg ut av bilen. For å åpne døra for Nora. Hun smilte til takk og steg ut.

Huset hun skulle bo i så ikke så bra ut. Malingen hadde begynt å flasse av og det lå masse søppel og skrot rundt om kring.

Håper bare at det et bedre inne.
Nora gikk rett inn. Moren var ikke hjemme ennå.

Det håpet jeg hadde om deg var bedre inni huset forsvant helt. Det så veldig ille ut.

Malingen på veggene hadde nesten falt helt av og lukten av mugg var umulig å ignorere.

" Så her skal jeg bo..." Nora sukket og satte fra seg de to baggene hun hadde bært med seg.

Det samme gjorde jeg også og ble stående." Sikker på at du ikke vil komme tilbake til oss?"

Nora ristet på hodet og plutselig nød hun." Prosit." Smilte jeg.

" Je-jeg tror jeg er *atsjo* allergisk mot støv *atsjo*." Hun hørtes allerede tett ut i nesa.

" Jeg vil mye heller bo i et telt i hagen enn og sove inne i denne svinestien."
Snufset Nora.

Et kjapt blikk på klokka fikk meg til å forstå at jeg måtte dra. Jeg skulle til studioet med resten av guttene.

" Jeg må gå, Nora. Håper jeg ser deg snart." Nora snudde seg og må meg en klem." Det håper jeg også." Smilte hun.

Jeg trakk meg ut av klemmen før jeg smilte mot henne og begynte å bevege meg ut. Inngangsdøra knirke skikkelig mye da jeg prøvde å åpne den.

Og plutselig falt den sammen på gulvet.
Unnskyldende snudde jeg meg igjen. Nora nikket bare." Det går bra, den døra så ikke så veldig bra ut heller. Jeg skal fikse en ny."

" Er du heeeelt sikker på at du vil bli her og ikke hos oss?" Spurte jeg en gang til.

Hodet til Nora gikk opp og ned.
" Beklager, Louis, men etter at dere løy for meg vil jeg ikke tilbake. Hadet!"

" Hadet." Mumlet jeg før jeg gikk ut.

Med raske skritt gikk jeg over søppelplassen. Også kalt stedet rett ovenfor huset.

Her lå det rustne spikre, deler fra biler, en kaffekanne og til og med et kjøleskap var slengt bak et av de mange trærne.

Det gikk et grøss nedover ryggen på meg og jeg klarte ikke å la være å spurte de siste meterne til bilen.

For jeg følte meg mer trygg her enn der ute.

Så jeg startet motoren og kjørte vekk fra det fæle huset. Og Nora. Det var så før å la henne bli igjen på det stedet.

Det jeg aller helst skulle ønske nå var at hun satt i bilen min trygg å god på vei hjem til meg for å bo der resten av livet.

Zayn POV:

Hva har du gjort nå da, Zayn
Sa den lille stemmen i hodet mitt for femte gang denne dagen.

Den ville sikkert komme tilbake og si akkurat det samme.

Jeg tok meg til hodet og klarte ikke tenke. Nora var helt knust på grunn av meg.
Hun hater meg sikkert også.

En av de eneste jentene jeg ordentlig har likt klarer jeg og såre. Helt utrolig.

Hvorfor skjer dette med akkurat meg?
Hvorfor kunne det ikke vært en person til mil unna?

Jeg innser først nå at jeg burde fortalt sannheten til Nora. De andre guttene ville få meg til å forstå at Nora ikke er en sånn som bare blir venn med deg pågrunn av at du har masse penger.