You and me, Harry Styles

Del 28

Zayn POV:

Igjen våknet jeg. Kanskje femte gangen denne natten.

Trøttheten forsvant helt og jeg lå bare i senga og stirret i veggen i mens jeg tenkte.

Jeg tenkte ikke på noe spesielt, litt av hvert faktisk.

Søvnen var ødelagt så jeg kunne bare stå opp.

Utenfor var det fortsatt en smule mørkt, men i det fjerne begynte det å bli rosa på himmelen.

Det ble nok sol i dag.

Jeg gned meg i øynene før jeg reiste meg opp og tuslet mot badet.

Alt var helt stille her. Jeg var ikke helt vant til det. For vanligvis kommer noen av guttene og vekker meg.

Eller, når jeg nevner det...

Jeg fant fram telefonen. Klokka var bare halv sju. Sist gang jeg sto opp så tidlig må ha vært for ja, nei, jeg husket ikke.

Jeg reiste meg opp av senga og tuslet mot badet. For å klarne hodet litt opp tok jeg meg en lang dusj.

Etterpå kledde jeg på meg før jeg gikk ned.

I dag ble det bare cornflakes med melk. Ikke noe særlig å skryte av.

Igjen sjekket jeg telefonen. I dag skulle jeg hjem til en venn og hjelpe han med å rydde, så skulle jeg hjelpe enda en venn.

Men ellers så ville det bli en rolig dag. Igjen.

Nora POV:

" Bip! Bip! Bip! Bip!" Vekkerklokka.

Ganske lenge siden sist jeg hadde hørt den. Kanskje sånn tre måneder siden.

Trøtt skrudde jeg den av. Klokka var bare halv sju. En time til jeg skulle være på jobb.

Selv om jeg var stuptrøtt dro jeg meg opp av senga.

Jeg så fram til en dag på den nye jobben. Og jeg gledet meg til å se Max igjen.

Denne dagen ville kanskje bli litt mer hyggelig enn de andre hadde vært.

Mamma og Carl var ikke oppe ennå.

For å ikke vekke dem listet jeg meg bort til badet. I hånda hadde jeg klærne mine med meg.

Faktisk har jeg blitt ganske god til å liste meg rundt omkring. For jeg har jo gjort det en god stund nå.

Badet lå ikke så langt unna, men jeg måtte uansett forbi mamma og Carl sitt rom.

Noe som var litt vanskelig.

Jeg listet meg så forsiktig som jeg kunne, og for hver eneste lyd stoppet jeg.

Men igjen var ikke flaksen på min side.

For da jeg akkurat skulle gå forbi soveromsdøra dems, snublet jeg i den lille glipen som var der.

Rett som det var falt jeg ned på gulvet.
Jeg lå der bare og lyttet til min egen pust.

Håpet bare på at de ikke skulle våkne.