You and me, Harry Styles

Del 19

Nora POV:

" Hæ? Flytte? Hvorfor det?" Utbrøt jeg.

Mamma sukket og så meg i øynene.
" Sam går fortsatt på frifot. De klarte ikke ta ham denne gangen heller."

" Men hva har det med at vi må flytte?"

" Siden vi allerede vet at Sam vil ta oss og kanskje drepe oss er det ikke lurt at vi bor der vi bor. Han vet jo liksom hvor huset vårt er." Jeg skjønte poenget men flytte?

Hvor da liksom?

" Og hvor har du tenkt til at vi skal flytte da?" Anklagende så jeg på mamma. Igjen sukket hun og svarte på spørsmålet mitt.

" Vi har fått et tilbud av politiet om en leilighet. Vi betaler nesten ingenting og det ligget godt plassert."

" Ja, men liksom hvor ligger det?" Fortsette jeg å spørre.

" Utenfor London et sted." Mumlet mamma lavt." Hva?!" Utenfor London?!

Og hva med alle vennene mine, da?
Herregud, dette her var bare en stor røre.
" Ja, men hva med alle vennene mine, da? Hva med jobben din? Hva med livet mitt?!" Skrek jeg høyt.

" Jeg starter som lege i den byen og du kan jo kanskje få deg jobb eller noe sånt?" Sinnet boblet opp i meg og jeg masjerte ut av politistasjonen.

Hvorfor måtte livet mitt alltid gå i dass? De siste ukene har vært fantastiske og jeg har fått de mest fantastiske vennene man kan ønske seg!

Og nå blir alt ødelagt av min egen far. Det er hans skyld alt sammen! Hvorfor måtte han komme seg inn i livet mitt og gjøre det til et stort rot?

Jeg brydde meg ikke om han kunne lumske der rundt i mørket. Bak meg hørte jeg mamma og Jennys stemme som snakket sammen.

Hva de snakket om visste jeg ikke men jeg er ganske sikker på at det var om meg.

Livet mitt var ødelagt igjen. Fra den gamle skolen der jeg ble mobbet til her jeg har en gæren far i hælene.

Jeg visste ikke hvor jeg gikk hen. Bare den retningen beina førte meg. Hvor jeg ville ende opp var forskjellig. Det kunne være hvor som helst.

Og akkurat nå betydde ingenting om jeg havnet en mil bort fra huset mitt.

Lavt bannet jeg for meg selv. Så mange stygge ting hadde jeg aldri sagt om en person før. Alle ordene var vendt mot pappa.

For det var han som hadde ødelagt alt for meg. Hatet var så stort og jeg visste ikke om jeg ville klare å få alt ut en gang.

Plutselig snublet jeg i noe og jeg havnet ned på knærne i søla. Jeg reiste meg opp igjen og haltet bort til en benk litt til siden så jeg ikke var så synlig.

Men for å gjøre alt mye verre slapp de tunge skyene regnet sitt så det pøste ned.

Heldigvis var det ikke så fælt uvær så lynet og tordnet var nok langt unna.

Og da slapp jeg også ut det inne i meg. Tårene. Tårene som hadde blitt holdt tilbake og blitt presset til og være der de var.

Men nå fikk de renne i strie strømmer. Tårene mine blandet seg med regnet der jeg satt og hulket.

Utrøstelig følte jeg meg. Alt var fælt da. Ingenting hjalp og alene satt jeg der i regnet og slapp alt ut.

Det gikk en halvtime før det kom noen løpende mot meg.

Men det var ikke hvem som helst, nei. Det var Harry!

Han satte seg ved siden av meg og strøk meg ømt på ryggen. En paraply ble trukket over hodet mitt og jeg fikk ikke mer regn på meg.

Her satt jeg hulkende med Harry ved siden av meg som trøstet. Det var derfor jeg ikke ville flytte. Fordi alle de fine vennene mine var her.

Riktignok var det bare seks stykker, men alle betydde noe for meg. Også Jenny selv om jeg nesten ikke kjente henne.

" Går det bra meg deg, Nora?" Spurte Harry etter en liten stund.

" Egentlig ikke..." Hulket jeg.

Medfølende så Harry på meg og strøk meg fortsatt." Hva er det?"
Jeg buste ut med hele historien for han.

Men det om at Jenny hadde nevnt han skulle jeg spørre om senere.
" Og på politistasjonen sa mamma at vi måtte flytte. Huset er langt utenfor London og jeg må starte på nytt igjen. Jeg vil ikke dra fra dere og Jenny." Avsluttet jeg med et sukk.

Harry satt helt stille og lyttet hele tiden." Hæ? Må du flytte? Det var jo ikke akkurat en bra nyhet."

" Jeg vet, mamma sier at det er fordi pappa vet hvor vi bor og kan finne oss og ta oss. Selv vil jeg ikke det, men jeg vil så gjerne bo her!" Hulkene gikk over til hikst og jeg snappet etter luft.

Harry svarte ikke med en gang og jeg tenkte at han tenkte på noe.

Til slutt foreslo han noe fristende." Du kan jo bo hos meg... Jeg mener oss! du er 20 og kan bestemme selv og han faren din vet jo ikke hvor vi bor."

" Vet du hva Harry? Du har rett! Jeg kan jo gjøre nesten hva jeg vil nå så det er jo fullt mulig!"

Harry klemte meg." Alt for deg, vet du."

------

Harry POV:

" Hva? Skal Nora flytte inn? Du vet at det er helt sprøtt?!" Zayn slo ut med armene for å understreke." Hun vil jo skjønne alt sammen!"

" Slapp av Zayn, vi skjuler det bare. Dessuten bor du her ikke lenger." Forsøkte Liam.

" Liam har rett. Som du sa Harry vil ikke Nora flytte fordi hun har alle vennene sine her og hun vil ikke bare forlate dem." Niall hadde rett han også.

Alle smilte støttende mot meg utenatt Zayn som tok seg nervøst til håret.

" Men herregud, Zayn. Kan vi ikke bare si det til henne istedenfor å holde det hemmelig? Hun vil nok finne det ut en gang uansett." Louis prøvde også å overtale Zayn.

Men han var ikke å rikke." Jeg har mine grunner! Vær så snill å prøv og holde det hemmelig."

Vi alle sukket oppgitt.

Zayn ga seg nesten aldri." Så det betyr at hun kan flytte inn?" Lurte jeg på.

" Ja, det gjør vel det." Mumlet Zayn.

" Yesssss! Det blir nok gøy." Niall og Liam hevet en arm og smilte.

Smilet mitt dukket også frem og jeg ble så glad! Endelig kunne jeg være med henne nesten vær eneste dag.

" Jeg ringer og sier i fra til henne." Sa jeg og fant fram telefonen.

Men en ting gjorde dette litt mer dumt. Noe som en gang kanskje ville ødelegge vennskapet vårt for alltid.

En ting og det var hemmeligheten til Zayn og alle oss andre.

----------------------------------------------

Heisann! Jeg får litt tid til og oppdatere nå fordi jeg er på hos bestemor og bestefar i ca 4 dager.
Så da får jeg litt mer tid til overs siden jeg ikke har fått lekser med meg😄👌🏻.