You and me, Harry Styles

Del 29

Nora POV:

Bussen stoppet og jeg hoppet ut.

Byen virket ufattelig stille på denne tiden. Det var nesten ingen mennesker som gikk i gaten og nesten ingen biler på parkeringsplassen.

Jeg kikket meg rundt før jeg begynte bevege meg innover gaten.

Som en totalt idiot så jeg meg utrolig mye rundt om kring, på leting etter kjente steder.

For den enste veien jeg visste om bort til det lille gatekjøkkenet, var veien jeg og Max hadde løpt dagen før.

Jeg prøvde hardt å finne det huset jeg hadde klart å falle inn i da Max støtte borti meg ved et uhell.

Men alt virket nesten helt likt her. Oppgitt så jeg ned på telefonen. Jeg hadde knapt åtte minutter på meg.

Og i denne farten ville jeg ikke rekke fram før det hadde gått tjue minutter eller mer.

Å komme for sent på jobben første dagen var noe ingen ville. Men jeg kjente meg ikke det spor igjen.

Litt fortvilt begynte jeg å tusle igjen. Jeg ga ikke helt opp, men jeg følte meg ubrukelig.

Da jeg endelig kom til noe som virket det huset jeg hadde falt i begynte ting å falle på plass.

Der borte sto det treet... og der var den butikken.

Lettet løp jeg den veien jeg og Max hadde tatt, trodde jeg.

Åh, bare dette var riktig!

Og heldigvis var det det.

Jeg kom ut på den litt mer folksomme gaten og begynte å løpe fortere. Bare tre minutter hadde jeg på meg.

Håret hadde begynt å gli ut av fletten og derfor flagret rundt meg. Sykt irriterende!

Med håret foran øynene sakket jeg litt av på farten og strøk det bak øret.

Et minutt igjen.

Jeg kjente på meg at det ikke var langt igjen, og plutselig dukket skiltet til gatekjøkkenet opp.

Jeg pustet lettet ut. Endelig framme.

Det sa pling! i døra da jeg gikk inn. Maggie sto bak disken og merket ikke at jeg hadde kommet.

Og da hun så opp, smilte hun bredt.

" Åh, hei! Jeg så deg ikke komme. Det er du som er Nora, ikke sant?"

Jeg nikket.

" Så fint. Jeg skal vise deg rutinene våre først og så skal du selvfølgelig få deg en uniform." Maggie klart ikke stoppe å smile.

Hun så litt rar ut.

" Ja, da kan vi begynne. Har du erfaring med servering fra før?"

Jeg ristet på hodet, men tenkte litt.
" Eller, jo, det var en gang jeg serverte mat til mamma. Og jeg har jo servert mat til gjester og sånt hvis vi har hatt det."

Maggie ristet på hodet." Du har en lang vei å gå. Du skal ta bestillingene også, skjønner du."

" Javel." Svarte jeg.

Maggie fortalte meg at vi alltid skulle være greie mot gjestene og at om vi gjorde feil, måtte vi gjøre dem på en profesjonell måte.

Akkurat det skjønte jeg ikke, men jeg trodde jeg ville klare meg fint der.

Til slutt fikk jeg uniformen min.

" Du kan selv velge størrelse, vi har mange." Maggie forlot det rommet som var "skifterommet."