Del 15

344 14 0
                                    

Nora POV:

Han la på. Setningen satt der som om han hadde sagt det to ganger. På en måte skjønte jeg det ikke. Jeg har jo bare kjent ham i noen dager...

Men man kan da bli glad i hverandre ganske fort?

Det var mange spørsmål som svirret rundt i hodet mitt også. Hva gjør jeg nå? Betydde det noe eller fleipa han? Og hva med Zayn? Jeg vet jo nesten ikke noe om livet hans men han sa jo at han var glad i meg.

Betyr det det samme?

Oppgitt ristet jeg på hodet. Jeg får ta det som det kommer.

Jeg gikk tilbake til mamma som fortsatt satt i sofaen og så på tv.

" Hvem var det som ringte?" Spurte mamma.

" Å, det var bare en som hadde ringt feil." Løy jeg. Jeg hadde ikke så lyst til og fortelle det til mamma.

" OK, jeg tror jeg går og legger meg." Hun reiste seg opp og satte kursen mot badet.

" God natt, kjære."
" God natt, mamma." Så forsvant hun inn døra.

Sittende ble jeg og tenkte på alt mulig. Ja, alt og ingenting før jeg besluttet og gå for å legge meg.

Jeg reiste meg opp og tuslet mot badet. Mamma sov allerede da jeg gikk forbi rommet hennes. Hun er ganske rask på badet og har lett for og sovne.

Jeg fikset meg før jeg gikk inn på mitt eget rom der jeg krabbet inn under den kalde dyna som sikkert snart ble varm.

Det tok knapt fem minutter før jeg sovnet.

Neste dag:

Denne gangen var det ingen som vekket meg. Faktisk sov jeg så lenge som jeg ville. Noe som ikke skjer så ofte.

Lyset strømmet inn i rommet og gjorde alt lysere enn det egentlig var. Jeg sto opp og gikk rett ned for og lage meg noe frokost.

Det eneste jeg gadd og ta på meg var bare en T-skjorte og en alt for stor kosebukse.

Cornflakes med noe melk ble det i dag. Jeg rakk nesten ikke spise opp alt før telefonen min ringte.

" Å, hei Harry!" Sa jeg. Hm, hva ville han nå da?
" Hei, Nora og god morgen. Hva skal du i dag?" Spurte han.

Jeg tenkte før jeg svarte." Hakk'e peiling. Du da?"

" Jeg skal ikke noe spesielt så jeg lurte på om du ville finne på noe med meg?" Jeg smilte. Så klart hadde jeg lyst til det.

" Ja! Det vil jeg gjerne. Kan du hente meg? Du skjønner etter det i går..."

" Ja, okay. Jeg kommer om et kvarter." Harry la på og jeg satt der med telefonen i hånda.

Kanskje jeg burde fikse meg?
Ja, og så gjorde jeg det.

Harry POV:

Da hadde jeg planer for dagen. Nora og jeg skulle finne på noe. Den setningen likte jeg godt.

For nå var det jo sagt. Nå har jeg jo sagt at jeg elsker henne. Jeg håper bare hun tok det på alvor...

Det kan jo være at hun trodde at jeg tullet. Men altså, hvorfor skulle jeg ha tullet med det?

I parken hadde jeg tenkt til og ta henne med til. Det ville vært perfekt. Men hun et jo litt redd for faren sin, da. Det høres ikke noe gøy ut.

Jeg betalte mannen i kiosken og gikk tilbake til bilen med en pølse i hånda. En jenteflokk på fem oppdaget meg og startet med og hyle. De siste meterne sprintet jeg.

Jentene sprang etter som gale. Litt creepy.

Jeg kom meg inn i bilen og brummet av sted før noen av de nådde fram. Kanskje jeg burde gå litt mer i forkledning?

Det fikk vente. Jeg skulle være med Nora nå. Det skulle bli kjempefint.

Nora POV:

Lyden fra bilen hans kunne høres før han var framme. Den parkerte utenfor og ut kom en fyr med krøllete hår.

Noen jenter kunne kanskje ha dødd for han, andre ikke. Men det jeg visste var at han og jeg skulle finne på noe. Som en date egentlig.

Klar som et egg gikk jeg Harry i møte. Han smilte vennlig og rakte fram hånden. Jeg tok den og hånd i hånd tuslet vi nedover de siste trappetrinnene.

" Hvor skal vi?" Lurte jeg på.
" Bare vent." Han smilte lurt og startet bilen.

Etter en liten stund kom vi fram. Jeg skjønte med en gang hvor vi skulle. I en park.

Det var skikkelig søtt! Eller, søtt og søtt. Koselig kan man heller si. Eller trivelig om du vil. Samm'a det.

Harry kom over på andre siden og lukket opp døra for meg.
" Vi to skal kose oss i parken!" Smilte han.

" Det blir nok veldig koselig." Vi holdt hverandre i hånden der vi gikk innover i den frodige parken. Litt finere enn den jeg var med Zayn i.

Sammen fortsatte vi innover og nøt stillheten. Det var nesten ingen her. Bare meg, Harry og en eller annen fyr som matet fuglene.

" Skal vi sette oss?" Harry pekte på en benk og jeg nikket.
" Kan vi gjerne."

Harry satt seg og det samme gjorde jeg.
Han trakk pusten dypt som når du skal fortelle noe som kanskje er litt vanskelig og få ut.

" Du vet da jeg ringte deg i går kveld?" Startet han.
" Ja?"

" Jo, altså. Du vet det jeg sa om at jeg elsket deg."

Jeg nikket. Han kom sikkert til og si at det bare var tull og så lure på om jeg ble skuffet. Og selvfølgelig ville jeg blitt det.

" Du tullet bare ikke sant?" Jeg håpet på at han sa nei, men jeg trodde ikke det.

Harry trakk pusten dypt igjen.
" Nei, jeg tullet ikke, Nora. Jeg elsker deg virkelig."

Jeg smilte. Å, for en herlig følelse!

" Å, Harry..." Jeg dro han inn i en klem, skulle ønske jeg aldri måtte slippe.

" Og jeg elsker deg også." Hvisket jeg inn i klemmen. Og det var faktisk sant. I så fall følte jeg det.

Men jeg følte nesten det samme i når jeg var med Zayn. Den spesielle følelsen man har når man er med noen man liker veldig godt.

Harry trakk seg ut av klemmen og så meg dypt inn i øynene. Jeg visste nesten hva som ville skje nå. Og jammen hadde jeg rett.

På nytt lente han seg frem helt til leppene hans igjen traff mine. Det andre kysset mitt med en av de jeg elsker mest.

----------------------------------------------

Huff, sorry for at jeg ikke har oppdatert. Jeg har vært på et sted der jeg ikke har tilgang til nettverk og det ikke har vært innlagt vann. Kort sagt, på hytta.

Jeg har ikke fått oppdatert der og jeg tenkte på det nesten hele tiden. Men nå er jeg hjemme og skal PRØVE og oppdatere oftere.

Men jeg lover dere ingen ting😉

You and me, Harry StylesWaar verhalen tot leven komen. Ontdek het nu