My Teacher! I

Kapittel 39 - Nest siste kapittel YEY

Louis pov

Harry, jeg og Emily gikk inn på skolen. "Et lykkelig ekteskap handler om å gi og ta – ektemannen gir, og kona tar." Sa Harry. Jeg så på Harry. "Hva?" Spurte jeg. "Et lykkelig ekteskap handler om å gi og ta – ektemannen gir, og kona tar. Det er en vits." Sa han. Jeg nikket.

"En mann er ufullstendig helt til han er gift. Da er han ferdig." Sa Harry. "Jada!" Sa Emily irritert.

"En kvinne bekymrer seg for fremtiden, helt til hun får en ektemann. En mann bekymrer seg aldri for fremtiden, helt til han får en kone." Sa Harry. "Det er ikke sant!" Sa Emily oppgitt. "Hvordan vet du det?" Spurte Harry. "Louis, fortell at det ikke er sant!" Sa Emily irritert. "Det er ikke sant." Sa jeg. Emily smilte.

"Men noen ganger så.." Hvisket jeg. Emily så fort på meg. "Elsker deg." Jeg smilte falskt. "Pfft..." Mumlet Emily før vi gikk i timen.

"Anders var 35 år og fortsatt singel. En dag spurte en venn ham: 'Hvorfor er du fortsatt singel? Kan du ikke finne en god kone?' Anders svarte: 'Faktisk har jeg møtt mange kvinner jeg har villet gifte meg med, men det er alltid ett problem: mamma liker dem ikke.' 'Da vet jeg hva du gjør! Finn en dame som ligner på moren din.' Noen måneder senere møttes de igjen, og vennen spurte: 'Så, hvordan gikk det?' 'Joda, jeg fant en dame som lignet på mamma. Du hadde rett, mamma likte henne godt.' 'Så hva er problemet da?' 'Pappa likte henne ikke.' " Sa Harry.

"Harry!" Sa Emily og jeg i kor. "Harry." Sa Lucy sjokkert. Harry smilte svakt til Lucy.

"God dag alle sammen. I dag blir det bare kos..." Harry avbrøt meg, "En blind mann i en bar roper til bartenderen: 'Vil du høre en blondinevits?' Mannen ved siden av ham lener seg bort og hvisker: 'Før du forteller den vitsen er det noe du bør vite. Bartenderen er blond, dørvakta er blond. Jeg er 1.82, veier 90 kilo og har svart belte. Fyren som sitter ved siden av meg er 1.90, veier 100 kilo og spiller rugby. Fyren på din andre side er 2 meter høy, nærmer seg 130 kilo og er bryter. Er du sikker på at du vil fortelle den vitsen?' Den blinde mannen svarer: 'Nei, ikke hvis jeg må forklare den fem ganger.' " Sa Harry og gliste til meg.

"Ok, den var litt morsom da..." Mumlet jeg "Men uansett... Gjør akkurat hva du vil i dag. Vi må møtes her 2 timer før vi slutter så vi kan kose oss resten av dagen. Dra hjem, bli på skolen, gå ut og røyk, kjøp snus, drikk deg drita eller hva faen du vil, men du MÅ komme tilbake 2 timer før vi slutter!"

*Slutten av skoledagen*

"Da er det på tide å si hade da." Sa Louis. "Det har vært gøy å bli kjent med dere. Ikke gi slipp på drømmene deres. Jeg håper jeg møter dere om noen år og ser at du har det supert og jobber på drømme jobben din. Det skal jeg passe på Emily gjør iallfall, men det gjelder alle dere andre også. Jeg vil gi karakterkortet så kan dere gå." Sa jeg.

"Nick, du kan hente først, fordi kjæresten din venter på deg." Sa jeg. Nick kom til meg. "Hvorfor er William her?" Spurte Nick forvirrende og tok kortet. "Dere drar på ferie om 2 uker. Han vil pakke ferdig." Sa jeg. "Han og pakkingen..." Mumlet Nick og gikk ut.

"Peter." Sa jeg. Peter kom opp. "Stå på og alt vil bli okay." Sa jeg. "Takk." Sa Peter og gikk. "Leeds." Sa jeg. Emily kom til meg. "Jeg  måtte sjekke om ungen var jente eller gutt." Sa jeg og ga kortet der karakter kortet er og hvilken kjønn babyen var. "Louis! Det skulle være overraskelse!" Sa Emily oppgitt. Emily så seg vekk. "Hvilken kjønn?" Emily så fort på meg. "Gu........ Jente!" Jeg smilte. "Yas!" Sa Emily og gikk til Harry. "Lucy."