My Teacher! I

Kapittel 26

Louis pov

Nate og jeg satt utenfor rommet der Emily ligger. Jeg er så urolig... Jeg griner og griner... Jeg klarer ikke å slutte! Tenk på at hun er død!!

Mange leger løp inn på rommet til Emily og dro med seg Emily og ut igjen. Når jeg så henne så hun veldig blek ut og livløs. "Hva skjer?" Spurte jeg i panikk og reiste meg opp.

En lege kom i mot oss. "Dere må hjem nå." Sa han. "Hva, nei! Det skjer ikke!" Skrek jeg. "Jeg beklager Mr. Tomlinson, men dere må dessverre det." Sa legen.

Jeg kan ikke forlate Emily! Hun trenger meg!!

"Louis. Vi går." Sa Nate og reiste seg opp fra stolen. "Nei!" Sa jeg bestemt. "Viss du ikke går ut av den døren og inn i politibilen nå så jeg kan få kjørt deg hjem der alle venninna dine er, så tar jeg å tar håndjern på deg og ja! Du skjønner tegningen!" Sa Nate

"Jeg vil ikke forlate Emily" Sa jeg mens jeg gikk ut. "Hun kommer til å klare seg." Sa Nate da vi var utenfor sykehuset.

Flott! Papperatzzier er her! Og gærna fans!! KOM IGJEN DA!!! Jeg sørger her!

Jeg snudde meg mot Nate. "Hvordan vet du det?! Øh?! Hun ble skutt for helvette!!" Skrek jeg. "Bilen!" Sa Nate og pekte på politibilen.

"Jeg vil være her! Jeg vil ikke forlate Emily! Hun kommer til å død! DØD SIER JEG!!" Skrek jeg.

"Det ble bare i beinet!" Skrek Nate og gikk til bilen. "Kom da Louis!" Skrek han. Jeg ristet på hode. Nate tok fram håndjerna. Jeg ristet på hode og løp til bilen og satte meg ned.

***

Jeg satte meg ned i sofaen med Nate. Alle sammen stirret på meg. Little Mix og gutta var her (1D). "Slutt å stirr!!" Ropte jeg og tørket vekk tårene mine under øyet mitt.

Nicolai satte seg ned vedsiden av meg. "Hvorfor ser alle sammen lei seg ut?" Spurte Nico. "Emily.." Sa jeg bare før telefonen min ringte. "Er Emily død?!" Skrek Nico på gråten da jeg svarte og la telefonen inntil øret.

"Tomlinson."

"Hei. Det er fra sykehuset."

"Hei..."

"Vi har noen nyheter."

"Bra eller dårlige?"

"Spørs åssen du ser på det."

"Bra er viss hun lever og dårlige er viss hun er død..."

"Åh. Da er det helt motsatt som jeg ser det."

"Dårlige eller bra nyheter?!"

"Kona de er død..."

Jeg mistet telefonen og gjemte hode mitt i hånden min og gråt. "H-H-Hva skjer?" Spurte Nick.

Emilie bjeffet, men jeg ignorerte alle sammen. "Fortell oss!" Skrek Harry. "Emily er død..." Snufset jeg.

Før jeg visste ord av det hørte jeg hulking etter hulking.

Jeg kjente noen hoppe på nakken min og kysset meg på kinnet før den hoppet ned vedsiden av meg. Alle gjespet.

Jeg snudde hode mitt og så Emily.

"EMILY!! JEG SER EMILY!! HUN VIL SI FARVELL MED MEG FØR HUN GÅR OPP I HIMMELEN!!!" Skrek jeg og gråt.

Emily lo av meg. "Ja, derfor er jeg her. Jeg skal voldta deg først så skal jeg opp i himmelen og lage noen engelbarn." Fniste Emily.

Alle lo. "Hei! Det er deg! Ikke skrem meg sånn!" Jeg slo til armen til Emily og dro Emily inn i en god og varm kos.

"Trodde du at jeg ville forlate deg?" Spurte Emily som satte seg ned på fanget mitt. "Kanskje..." Snufset jeg.

Emily tørket vekk tårene under øya mine. "Alt som har skjedd med deg var pga. meg. Alt har skjedd siden du ble sammen med meg..." Snufset jeg.

"Hei. Det er ikke din feil at jeg ble forelsket i deg.." Sa Emily og smilte. "Men det er min skyld at..." Mer fikk ikke jeg sakt før Emily kysset leppene mine.

Jeg smilte og holdte rundt Emily.

Emily pov

Han skulle bare ha visst.. De oppererte vekk kulen og de fikk tak i noen som var proffe på sånne, så det tok ikke så langt tid før alt var i orden, bortsett fra den lille høle i benet.

Jeg hørte noen plystre. Jeg trakk meg unna Louis og så mot trappen. Jack gikk ned trappene og trekket opp gliddlåsen på buksa.

"Emily!" Jack smilte. Jeg reiste meg opp fra fanget til Louis og gikk mot Jack. Eller skal jeg si haltet? Jeg haltet pga. høle i benet.

Jeg ga Jack en kjempe kos. "Jeg trodde jeg kunne få skatebordet ditt jeg..." Sa Jack mens vi koste. "Den får du aldri. Uansett om jeg hadde vært død eller ei. Den skulle ha blitt med meg til graven." Fniste jeg. "Men du kan ikke bruke den lenger pga. skadene du har skapt." Mumlet Jack. "Aldri si aldri." Fniste jeg.

"Åssen gikk det med deg og Lol?" Hvisket jeg. "Det finner du nok ut snart.." Mumlet Jack. "Hæ?" Hvisket jeg. "Bak deg." Sa Jack. Jeg trakk meg unna klemmen og snudde meg.

Mamma og Lola sto der. Jeg smilte. Jeg så på Lola som så på Jack. Jeg så på Jack som så på Lola tilbake, men Jack beit seg i underleppa.

"Fortell." Hvisket jeg og lekeslo magen til Jack. Jack nikket.

Lola og Jack gikk i mot hverandre. De smilte og kysset hverandre lenge og heftig.

"Aww..." Sa jeg og smilte. "Jeg syntes det er ekkelt." Sa Mamma og gikk til meg. "It's Call love, mom." Fniste jeg. "Vent til du ser dattera de kline med en ukjent fyr." Sa Mamma.

"Du vet at Lola ikke er dattera de, sant?" Fniste jeg. "Jeg har kjent ho i 8 år." Sa mamma. Jeg fniste.

Jeg gikk/haltet til sofaen og tok opp en sofa pute og snudde meg mot Lola og Jack.

"Hei! Skaff dere ett rom!" Skrek jeg og heiv puta på dem. Begge skvatt og hoppet ettskritt tilbake og de snudde mot meg samtidig og ga meg en skikkelig sur fjes.

"LØP!" Ropte jeg og rullet over sofaen så jeg landet på fanget til Louis.

Louis fniste og kysset meg på munnen. "Jeg elsker deg Em..."

—————————

Blir mest sannsynlig IKKE mer skriving på noen av historiene før jeg er ferdig med Skriftlig eksamen. I morgen får jeg vite hva jeg går opp i, torsdag og fredag fri, Eksamen neste uke :'(

Besøk bloggen min Btw? http://randomgirlbitch.blogg.no/