You and me, Harry Styles

Del 1

Noras POV:

" Bip, Bip, Bip!!!!!" Vekkerklokka som vanlig. Litt rart at jeg har satt den på. Det er jo sommerferie. Jeg åpnet øynene og kikket trøtt bort på den gaulende vekkerklokka mi.

Jeg fomlet etter den og trykket ned knappen så den sluttet. Søvnen min var allerede ødelagt så jeg kunne allikavel stå opp.

Jeg subbet inn på badet å kikket på meg selv i speilet.

En 20 år gammel jente med medium langt, brunt hår med gråblå øyne er det jeg er. Ganske fornøyd med meg selv egentlig men høyden min kunne vært en smule bedre. Selv synes jeg at jeg er lav men de andre vennene mine sier jeg er ganske høy. I ansiktet har jeg bittelitt fregner, og etter mange solskinnsdager har jeg blitt en del brun.

Familien min er det ikke så mye å si om.

Det er bare mamma og jeg. Pappa døde da jeg bare var fire år gammel. Mamma sa at han fikk hjerteinfarkt men jeg har egentlig trodd hele tiden at det var noe annet. Men jeg kan leve med den forklaringen.

" Nora! Kom ned, det er frokost!" Hørte jeg mamma synge nedenfra.

Jeg samlet håret mitt fort i en liten durt på toppen av hodet før jeg tok på meg en kosebukse og en komfortabel genser.

Jeg jogget ned trappa og satte meg ved det lille bordet vårt på kjøkkenet. I alt er huset vårt lite. Mamma leier hos en eller annen tulling. Vi bor i en høy blokk og i etasje 17. Jeg har ikke peiling på hvor mange etasjer det er.

" Ooo, egg og bacon." Sa jeg da mamma satte et stort fat med stekte egg og noen strimler med bacon.

" Du skjønner Nora, jeg har det veldig travelt på jobben nå for tiden så jeg må gå om ti minutter." Jeg så ned i bordet.

Mamma jobber som lege og er nesten borte hele tiden. Egentlig bryr jeg meg så ikke mye om det, men i dag betyr det mye for meg at hun er hjemme.

" Også er det bursdagen din og alt." Sukket mamma oppgitt.
" Det går bra." Løy jeg og la hånda mi på skulderen hennes trøstende.

" Men jeg har en gave til deg før jeg drar." Mamma rotet litt i veska si før hun fant det hun lette etter.

En liten eske steg med sølvpapir på steg opp. Jeg tok forsiktig av papiret og åpnet esken. Inni lå det fineste kjedet jeg har sett. Å Gud det var fint!

Et lite gullhjerte var festet i en vakker gullenke. Jeg bare måpte og stirret på kjedet.

" Det der må jo ha kostet en formue!"

Mamma ristet på hodet og lo.
" Nei, nei. Det smykket kostet ikke noen ting." Smilte hun
" Stjal du det?" Måpte jeg." Nei, sånn må du ikke tro om meg. Det smykke der har gått i arv i arv. Jeg vet faktisk ikke hvem som startet med det, men alle jentene i familien har arvet det på sin 19 årsdag. Og nå er du 19, så bare ta det." Mamma virket stolt.

" Tusen takk." Smilte jeg og ga mamma en god klem." Forresten, fin forklaring." Avsluttet jeg.

Mamma lo." Du vet jeg jeg ikke er god til sånt." Hun rusket meg i håret.
" Men jeg må nesten gå nå. Du får ha en fin bursdag da jenta mi!" Skuffelsen kom krypende oppover ryggen min igjen." Em, takk." Svarte jeg før mamma forsvant ut døra.

Jeg sukket. Frokosten virket ikke så fristende lenger men jeg klarte å presse i meg noe. Jeg ryddet alt på plass og satte noe i oppvaskmaskinen før jeg gikk opp og skiftet til noen andre klær og gikk ned og tok på meg conversene mine og slang veska mi rundt skulderen og gikk ut.

Luften var klar og frisk. Varmt var det også. Kanskje 25 varmegrader eller noe sånt.

Jeg fulgte gangveien til en random café og fikk inn. Det hadde vært godt med litt bursdagskake...
Men selvfølgelig var det proppfullt.

Jeg lot øynene gli over stedet til jeg fant et eneste bord som det ikke satt folk på. Bare jeg ikke brukte for lang tid.

Beina mine skyndte seg bort til køen som var uendelig lang. God start.

I noe som virket timer sto jeg der. Og plutselig ble det min tur.
" En brownie, takk." Bestilte jeg.
Mannen bak disken nikket og ropte noe til de andre som jobbet der. To sekunder senere sto en velduftene brownie foran meg.

Jeg betalte og gikk. Puh, bordet var fortsatt ledig. Litt rart siden det var så mange i køen.

Jeg satte meg ned og nøt kaka mi. Noe bedre enn dette kan det ikke bli. Eller jo det kan det selvfølgelig.

Plutselig sa det pling i døra til caféen. Å Jesus som jeg skvatt!!! Inn kom det en fyr med mørke klær og en hettegenser. Hetta skjulte ansiktet hans så jeg ikke så noe.

Han stilte seg i den evige køen for å bestille et eller annet. Ikke det at jeg syntes han var interessant men jeg kunne ikke noe får det.

Fyren kom seg endelig til kassa og betalte før han tok maten sin og kikket rundt seg. Jeg så raskt ned på telefonen så han ikke skulle skjønne jeg smugkikket på han.
Jeg hørte skrittene hans nærme seg. Om de bare ikke stoppet her!

Men neida. Selvfølgelig hører Gud aldri mine bønner om fred.
" Er det ledig her?" Jeg så opp. Fyren så på meg med et litt utålmodig blikk.

" Eh, ja, det er ledig." Svarte jeg usikker. Han slang seg ned på stolen og tok en stor bit av baguetten hans.

Endelig kunne jeg se han litt bedre.
Han hadde mørkt hår og brune øyne. Tennene hans var ultra hvite og ansiktet så hemmelighetsfullt ut.

" Hva heter du?" Prøvde jeg.
Fyren så opp. Han stoppet å tygge og svelget det han hadde i munnen før han svarte." Zayn."

----------------------------------------------
Hva syntes dere?
For å være ærlig vet jeg ikke hvor denne historien skal føre. Dessuten vil jeg advare deg om at jeg ikke er så veldig flink til å oppdatere men jeg håper du fortsatt vil lese. Takk!❤️