Louis POV:
Da jeg stoppet fortet jeg meg ut av bilen. For å åpne døra for Nora. Hun smilte til takk og steg ut.
Huset hun skulle bo i så ikke så bra ut. Malingen hadde begynt å flasse av og det lå masse søppel og skrot rundt om kring.
Håper bare at det et bedre inne.
Nora gikk rett inn. Moren var ikke hjemme ennå.
Det håpet jeg hadde om deg var bedre inni huset forsvant helt. Det så veldig ille ut.
Malingen på veggene hadde nesten falt helt av og lukten av mugg var umulig å ignorere.
" Så her skal jeg bo..." Nora sukket og satte fra seg de to baggene hun hadde bært med seg.
Det samme gjorde jeg også og ble stående." Sikker på at du ikke vil komme tilbake til oss?"
Nora ristet på hodet og plutselig nød hun." Prosit." Smilte jeg.
" Je-jeg tror jeg er *atsjo* allergisk mot støv *atsjo*." Hun hørtes allerede tett ut i nesa.
" Jeg vil mye heller bo i et telt i hagen enn og sove inne i denne svinestien."
Snufset Nora.
Et kjapt blikk på klokka fikk meg til å forstå at jeg måtte dra. Jeg skulle til studioet med resten av guttene.
" Jeg må gå, Nora. Håper jeg ser deg snart." Nora snudde seg og må meg en klem." Det håper jeg også." Smilte hun.
Jeg trakk meg ut av klemmen før jeg smilte mot henne og begynte å bevege meg ut. Inngangsdøra knirke skikkelig mye da jeg prøvde å åpne den.
Og plutselig falt den sammen på gulvet.
Unnskyldende snudde jeg meg igjen. Nora nikket bare." Det går bra, den døra så ikke så veldig bra ut heller. Jeg skal fikse en ny."
" Er du heeeelt sikker på at du vil bli her og ikke hos oss?" Spurte jeg en gang til.
Hodet til Nora gikk opp og ned.
" Beklager, Louis, men etter at dere løy for meg vil jeg ikke tilbake. Hadet!"
" Hadet." Mumlet jeg før jeg gikk ut.
Med raske skritt gikk jeg over søppelplassen. Også kalt stedet rett ovenfor huset.
Her lå det rustne spikre, deler fra biler, en kaffekanne og til og med et kjøleskap var slengt bak et av de mange trærne.
Det gikk et grøss nedover ryggen på meg og jeg klarte ikke å la være å spurte de siste meterne til bilen.
For jeg følte meg mer trygg her enn der ute.
Så jeg startet motoren og kjørte vekk fra det fæle huset. Og Nora. Det var så før å la henne bli igjen på det stedet.
Det jeg aller helst skulle ønske nå var at hun satt i bilen min trygg å god på vei hjem til meg for å bo der resten av livet.
Zayn POV:
Hva har du gjort nå da, Zayn
Sa den lille stemmen i hodet mitt for femte gang denne dagen.
Den ville sikkert komme tilbake og si akkurat det samme.
Jeg tok meg til hodet og klarte ikke tenke. Nora var helt knust på grunn av meg.
Hun hater meg sikkert også.
En av de eneste jentene jeg ordentlig har likt klarer jeg og såre. Helt utrolig.
Hvorfor skjer dette med akkurat meg?
Hvorfor kunne det ikke vært en person til mil unna?
Jeg innser først nå at jeg burde fortalt sannheten til Nora. De andre guttene ville få meg til å forstå at Nora ikke er en sånn som bare blir venn med deg pågrunn av at du har masse penger.
For hun er ikke en sånn person. Hun er en som kan bli venn med deg uansett. Hun er så snill og trygg på alle.
Men jeg hadde ødelagt det vennskapet hun hadde følt ovenfor meg.
Ville det noen gang bli som før?
Nora POV:
" *Atsjo!* åååååå, dritthus!" En av plantene på veggen hadde falt ned prøvde jeg å sette på plass igjen. Selvfølgelig funket det ikke.
Huset var bare et stort rot. Rettere sagt: et skur.
Det virket som om ingenting funket her. Vannet i springen var bra men du måtte passe på, for plutselig kunne det bli gult etter noen få minutter.
Støv var det nok av. Til og med gulvet var støvete. Og jeg som tilfeldigvis var allergisk mot støv.
Det var to etasjer her, men jeg orket bare ikke tanken på å gå opp å se elendighetene der oppe.
Mamma kunne komme hjem når som helst. Da skulle hun få vite at vi måtte flytte med en gang. Jeg kunne rett og slett ikke bo her.
Men det tok lang tid da hun kom hjem og da var hun trøtt og sliten.
" Hva synes du om huset, Nora?" Gjespet hun." Eh, ikke så verst, kanskje litt råtten?" Svarte jeg henne.
Hun bare nikket." Jeg vet du hater dette huset, men gi det en sjanse. Det kommet noen å pusser opp snart."
Snart, ja. Det skjer sikkert når jeg er død.o
" I morgen blir du med meg inn til byen her. Du må få deg en jobb, Noramor." Det hørtes ikke ut som et spørsmål.
Jeg sukket." Okay."
" Fint."
Mamma forsvant inn på kjøkkenet med de to bæreposene hun hadde hatt i hendene.
Hun satt dem på kjøkkenbenken og pakket ut." Har du pakket ut tingene dine?"
" Nei." Svarte jeg." Gå og gjør det, er du snill."
Jeg nikket. Så var tiden kommet til å gå opp og møte elendighetene oppe.
" Forresten, døra har dettet ned."
Mamma nikket og smilte." Jeg så det."
Trappa knirket som bare det. Hvert trinn lagde et kjempestort brak. Herregud, man kan jo ikke liste seg rundt i dette huset en gang!
Men synet som møtte meg det oppe var overraskende. Alt var pusset opp!
Hvite vegger med malingen som ikke flasset. Ikke noe mugg som luktet. Tregulvet var helt uten stygge merker og flekker.
Badet var kjempefint det også. Det var med badekar og greier.
Rommet til venstre for badet hadde mitt navn på døra. Spent på hva jeg ville se innenfor åpnet jeg.
Det var ikke noe særlig å skryte av men det lignet nesten helt på mitt. Veggene var av et slags treverk og senga sto i et hjørne.
Noe stort var det ikke. Bare et lite nattbord ved senga. I et annet hjørne sto et klesskap og et vindu med gardiner sto midt i på veggen som vendte utover.
Jeg sank ned på senga. Rommet var i hvertfall greit. Nedre etasje kanskje ikke like greit, men jeg tror det vil bli mye bedre.
Jeg fant fram koffertene mine og pakket ut i skapet, satte tingene mine det de skulle være og la ting i skuffene på det lille nattbordet.
Etter all utpakkingen følte jeg meg sliten. Så igjen satte jeg meg på senga.
Men så hikke det ikke fem minutter en gang før mamma ropte at det var middag.
Med et sukk reiste jeg meg og tuslet ned. Det var nesten sånn at jeg hadde glemt den stygge nedre etasjen.
Mugglukten møtte nesen min igjen og det virket som om det knirket ennå mer når jeg gikk bortover den slitte parketten.
" Jeg har lagd spagetti og kjøttboller." Mamma smilte og så ikke så sliten ut lenger.
Jeg smilte tilbake." Ser godt ut."
Jeg satte meg nød og forsynte meg i meg maten.
Kanskje denne nye starten ikke ville bli så ille? Kanskje jeg får meg drømmejobben og nye venner som ikke er løgnere?
Kanskje den nye starten ville bli noe veldig bra.
---------------------------------------------
Jeg hadde ikke peiling på hvor jeg skulle slutte. Så det ble kanskje ikke så bra.
Men du må bare ha det fint med denne delen så legger jeg ut en ny så fort som jeg får til.
😉