Living With The Greco Twins

~Tretti & én

#URETTET

---------------------------------------------------------------------------------------

"Tenk at vi har gått på skolen i sånn over 3 år nå og vi har aldri visst om hverandre.» sa jeg da vi var på vei til skolen. Jeg synes det var så rart. Tenk at det var mange jeg ikke kjente på denne skolen.

«Du sa du aldri hadde sett oss før, er du helt sikker på at du ikke visste om oss i det hele tatt da vi møttes for første gang?" lurte Chris på samtidig som han flirte.

«Jøss, beklager for at jeg ikke visste om de mest populære og heiteste tvillingene på skolen som jentene siklet etter. Jeg må ha levd under en stein.» sa jeg med tydelig sarkasme i tonen.

Han sukket så flirte igjen.

"Du vet, du var en douchebag på starten. Jeg fikk en dårlig førsteinntrykk av deg, vet du det? Connor var den eneste som snakket til meg første gangen." sa jeg og lot som om jeg ble sur.

"Jeg kunne ikke noe for det. Det er bare sånn jeg er med fremmede." forklarte han.

"Er du sur på meg, kjæresten min?" spurte han og så på meg med det kjekke smilet sitt.

Det at han brukte ordet "kjæreste" fikk meg til å smile med en gang. Jeg tenkte på kvelden da han spurte om vi skulle være kjærester. Det var tre dager siden. Den beste kvelden noensinne hittil.

"Nei, jeg er ikke sur på deg, kjæresten min." svarte jeg tilbake og fniste jentete.

Jøye meg.

"Du er så søt." sa han og lo.

«Men tenk at vi fyller nitten i år.» Jeg sa det som streifet tankene mine.

«Tjue.» Chris rettet meg og kremtet.

Åh, jeg glemte at han var ett år eldre enn meg. Jeg ga han ett uskyldig blikk. Han ristet på hodet og slapp hånden min, lot som om han var skuffet. Det var hans tur nå.

«Unnskyld, Christopher.» Jeg flettet fingrene inn i hånden hans igjen og prøvde å gi han en søt grimase. Så ut som om det funket for han begynte å smile igjen. Jeg jublet som fikk han til å le.

«Når har du bursdag?» spurte jeg.

«Om litt over to måneder.» svarte han samtidig som han skrudde på radioen. Det kom en sang av Justin Bieber eller noe. Han tappet med fingrene og bevegde hodet med rytmen.

Jøss, han så ut som en modell.

«Hva med deg?»

«Ah, du er fra Mars du.» Jeg lo og håpet han tok spøken min. Jeg visste jeg hadde dårlig humor, men visste ikke at den var så dårlig siden Chris så dumt på meg.

«Tok du den? Siden du har bursdag i mars så-»

«Nei, blondie. Det var ikke noe artig i det hele tatt. Du og humoren din. Tsk tsk.»

«Whatever, uansett jeg har bursdag den første august. Tenk, da blir vi ikke å gå på samme skole.» sa jeg og undret meg. Hva ville skje da? Ville vi ha slått opp før det eller hva kom til å skje? Ting ville jo forandre seg. Det ble stille bortsett fra radioen som sto på.