Living With The Greco Twins

~ Tjue & to

#URETTET

-------------------

"Så du sa at venninna di kunne ikke komme?"

Jeg nikket. Det var utrolig kjipt at Gwen ikke kunne komme. Hva skulle jeg gjøre uten henne liksom? Hun hadde ærender som måtte gjøres akkurat i dag, så det fikk vel være. Så jeg endte opp med å gå på festen med tvillingene eller bare Connor. Jeg satt på, han var skyssen min som vanlig, mens Chris skulle vel gjøre sitt før han skulle til festen.

"Så synd. Hun er spesiell, den venninna di."

Jeg snudde meg brått mot Connor. Æresord, hvis han prøvde seg- Da han fikk se uttrykket mitt, begynte han å le høyt.

"Ikke på den måten. Jeg husker da hun ba meg stoppe midt i trafikken for hun ble sur på meg. Det er ikke akkurat normalt, er det vel?"

Jeg slappet av og trakk på smilebåndet.

"Connor, er du sikker på at jeg har på meg det rette antrekket?" spurte jeg usikkert og bet meg på leppa. Jeg hadde på meg en Tommy Hilfiger t-skjorte brettet ned i denim jeans med en skinnjakke ovenpå. Jeg følte at en kjole ville bli too much, men tydeligvis ikke for Connor hadde på seg en hvit og dyr skjorte der han hadde åpnet de to første knappene med dressbukse pluss belte. Skulle han på en sånn fancy galla eller en skolefest? Jeg hadde ingen anelse.

Connor skannet antrekket mitt og det så ut som om han holdt inn latteren, men likevel sa han,

"Ja, det er jo tross alt en skolefest."

"Det går fint, bare slapp av."la han til og prøvde å berolige meg. Det funket lite grann.

"Vi blir å ha det så artig, vi to." Selv om jeg ikke så på han, kunne jeg kjenne gliset klistret på ansiktet bare av å høre stemmen hans. Plutselig strømmet ulike tanker inn i hjernen. Mente han at han ville...? Skulle jeg bli som jentene de drev og tullet rundt med? Nei, han mente sikkert ikke det på den måten.

Connor måtte ha skjønt at jeg drev og tenkte på noe siden jeg var helt stille og ikke svarte han. Han kremtet og spurte,

"Hvorfor så fjern, er det noe galt?"

Det var tross alt bare vi to i bilen. Jeg hadde bare denne ene sjansen. Ville ikke akkurat ha turt å spurt noe dersom Chris var her. Burde jeg ta sjansen og spørre om ryktene om dem? Det var ikke rykter, for jeg hadde sett det med mine egne øyner uansett. Jeg bet meg hardt i leppa og tenkte for harde livet. Jeg tenkte på konsekvensene som ville følge etter om jeg hadde spurt.

"Jeg har hørt ting..." begynte jeg.

"Om?"

Jeg åpnet munnen, men lukket den straks for jeg innså at vi hadde ankommet destinasjonen. Selvsagt kjente jeg igjen huset. Det digre huset. Det var sikkert plass til over hundre personer. Et par blokker til og vi ville ha vært ved huset mitt. Connor svingte inn og mens han parkerte spurte han igjen,

"Du hadde hørt ting om...?"

Jeg kunne høre høyt musikk fra huset til Edward. Det var mange folk som var på vei inn mot huset. Siden vi allerede var fremme, hadde jeg ikke lyst til å ødelegge stemningen. Dermed svarte jeg kjapt,

"Glem det. Det er ingenting spesielt."

Connor hadde parkert og slått av motoren. Han tok av seg beltet og gransket meg. Jeg tok av meg beltet og prøvde å se på alt annet enn han. Jeg var så åpenbart og var lettlest.

"Okei, hvis du sier det så."

Jeg pustet lettet ut. Vi begge gikk ut av bilen med et smil rundt munnen for plutselig lyste det overalt i hagen til Edward. Det var nydelig.