Living With The Greco Twins

~Tjue & fem

Bilde; tvillingene

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

"Så hvordan går det med William og Rose?" spurte Audrey Ellena mens hun tok seg en matbit.

"Åh, det går fint med mamma og pappa. Opptatte som alltid." Ellena flirte den falske latteren hennes. Jeg måtte spy snart. Audrey nikket og smilte vennlig som alltid.

Ja, hvis du ikke hadde skjønt det, så spiste vi middag. Audrey, tvillingene, Ellena og meg. Da hun dukket plutselig ute av det blå og skremte både Connor og meg, viste det seg at hun hadde vært her fra morgen av. Hun hadde ventet på Chris som hadde vært på joggetur. Audrey som var så snill inviterte henne til å spise middag med oss. Jeg lurte på om Audrey visste hvilken person Ellena var eller for den saks skyld, tvillingene og.

Danielle, stopp. Dette var ikke din sak.

Audrey stilte ingen spørsmål da hun fikk se meg. Hun var som vanlig snill og spurte om jeg hadde det gøy på festen. Jeg måtte jo selvfølgelig lyve og sa gårdagen ble helt perfekt.

"Danielle?"

"Danielle?" Stemmen til Audrey vekket meg fra de absurde tankene mine.

Følg med, Danielle.

"Hæ, hø? Ja?" Jeg så forvirret rundt meg. Connor begynte å flire høyt og dultet borti meg. Audrey smålo før hun sa,

"Liker du ikke maten? Du har ikke tatt en eneste bit?"

"Eh...jo. Jeg bare tenkte på noe, tror jeg." svarte jeg usikkert og prøvde å gi et smil. Connor som satt ved siden av meg var endelig ferdig med å le og kremtet litt.

"Mon tro hva du drev og tenkte på?" sa han ertende. Hvorfor måtte han si det der? Jeg ga Connor ett dødelig blikk. Heldigvis satt Chris, Ellena og Audrey på den andre siden så de kunne ikke se meg dulte hardt i armen til Connor.

Jeg bøyde meg til side og hvisket til Connor,

"Jeg skal drepe deg hvis du sier noe mer nå. Hold munnen din igjen."

"Hva har jeg gjort?" hadde Connor hvisket tilbake og gliste som en idiot. Jeg skulle til å hviske noe mer, men stemmen til Ellena stoppet meg.

"Hva er det dere hvisker sånn for?"

Ingenting du trengte å vite om, din snake. Jeg sa ikke det da.

Jeg bøyde meg tilbake fra Connor og skulle se på Ellena, men øynene mine hadde bestemt selv for å se på personen ved siden av Ellena, nemlig Chris. Han måtte ha sett på meg, for da jeg så på han, så han vekk med en gang. Hva skulle det bety?

Slutt, bare slutt, Danielle.

"Ingenting. Danielle trenger bare litt hjelp med noe." Svaret til Connor fikk meg til å stivne.

"Åh, med hva?" Nå var det Audrey som lurte og så på meg.

Ja, nettopp. Med hva Connor?

"Åh, dere vet... Basketball greier og sånt."

Jeg snudde meg brått mot Connor og trodde ikke det jeg nettopp hørte han si. Hva var det han pønsk-

"Men som dere vet. Jeg er jo kapteinen i fotballaget, ikke i basket..."

Den gutten gikk meg snart på nervene. Han ville drepe meg altså.

"Broder Chris derimot, er jo selveste stjerna i basket. Kunne ikke heller du hjelpe Danielle, bro?"