Living With The Greco Twins

~Fem

#U R E T T E T

Bilde; Gwen / Gwendolyn (egt)

Denne delen er spesielt dedikert til @dontpillowtalkme .Hun kommenterer alltid så fine og varme kommentarer og får meg til å ville skrive mer og publisere med en gang. I tillegg stemmer hun også. Takk skal du ha<3 Hvis dere vil bli dedikert, kommenter noe (FINT) Neida..xD. Bare gjør som hun gjør;)))

PS! Hva syns dere om det nye covret?? Liker dere den nye bedre eller den gamle?? (Kommenter!)

Det ville ha vært veldig braa om dere stemte (og kommenterer). Det er mange 'spøkelse lesere' her, ikke vær redd for å vise
dere;))

En ting til; Tusen Tusen Takk for 1K lesere. You Guys R Da Best^^

E.N.J.O.Y ;**

------------------------------------

Dagene gikk og fløy av sted, tiden gikk så plutselig fort. Det hadde vært ei uke siden jeg besøkte og spiste middag hos familien Greco. En pinlig og riktignok rar middag, kunne man si. Etter den tabben jeg hadde gjort, hadde jeg prøvd å ignorere tvillingene, mest Chris da.

Jeg husket at jeg ikke klarte å få frem et eneste ord, og bare reiste meg og spurtet til den nærmeste toalettet. Det var virkelig flaut. Han fikk sikkert ikke et godt første inntrykk av meg, han heller. Sånn som jeg følte det for han.

Hah.

Men jeg fikk egentlig ganske godt til med å overse dem, fordi jeg så dem nesten aldri. Men noe jeg ikke kunne ignorere var nemlig elevene eller spesielt jentene på skolen som fortsatt ga meg blikk. Jeg ble nesten irritert, det samme Gwen. Hun fortalte meg at hun ville bare gå til de jentene som drev å ga bitchie blikk, og klaske ansiktene deres.

Hahah. Det ville jeg gjerne ha likt å se, men dessverre kunne det bli bråk, så jeg stoppet henne.

Synd.

"Men når skal du egentlig flytte inn hos The Grecos?" spurte Gwen. Vi var hos meg, vi hadde nettopp spist middag og var nå i rommet mitt og bare slappet av med sjokolade. Jeg elsket sjokkis, sånn sykt. Spesielt Reese's sjokolade.

Nam.

"Uhm, neste uke, på søndagen... Siden pappa drar på lørdagen." svarte jeg.

"Aha, og du har pakket?"

Jeg reiste meg brått opp, jeg hadde faktisk helt glemt å pakke. Jeg hørte Gwen begynte å le av meg. Jeg tok en pute og kastet det på ansiktet som fikk henne til å holde munn. En liten stund bare før hun utbrøt,

"Hva var det der for!?"

"Du lo av meg, din dust." sa jeg og geipet barnslig.

"Ohh wow, du burde takke meg for at jeg minte deg på at du måtte pakke, din idiot!" Vi begge himlet med øynene samtidig og begynte å le tilslutt.

Det var et sånn vennskap jeg og Gwen hadde. Vi likte å tulle og le mye. Vi stolte på hverandre og støttet alltid hverandre. Vi var barnslige, mer barnsligere enn femåringer, faktisk. Men det var bare sånn vi var, og vi likte det. Ingen andre kunne påvirke hvem vi var.

Jeg sukket og sa;

"Jeg må visst begynne å pakke nå, siden på mandag til fredag, er det skole. Og på lørdagen, skal jeg spise middag med familien Greco og pappa. Før pappa drar altså. Og søndagen flytter jeg jo allerede inn."