Living With The Greco Twins

~Tjue & fire

Etter den pinlige situasjonen mellom Chris, James og meg, gikk Chris og jeg i stillhet tilbake til Greco huset. Det kunne ikke være mer kleint enn dette. Jeg ville bare dø rett her. Etter at jeg sa «heisann», bestemte James seg for å dra med en gang. Han sa høyt før han dro at han skulle kontakte meg senere angående daten vår. Chris sto der med ett forbanna uttrykk, men han var fortsatt dønn stille. Det så ut som om han hadde vært på joggetur rundt i nabolaget. Greia var at han ikke hilste tilbake engang da jeg sa "hei". Var han så sur på meg på grunn av det som skjedde i går?

Da vi ankom hoveddøren, gikk jeg fort mot den før jeg skulle bare forsvinne inni rommet mitt og bli der resten av de neste fem månedene jeg hadde igjen før pappa skulle komme tilbake. Jeg skulle til å åpne døren, men Chris sin stemme stoppet meg,

"Danielle, vent."

Jeg snudde meg ikke, men ventet på hva han skulle si. Jeg kunne ikke se på han.

"Angående i går -"

Jeg avbrøt han med å flire høyt mens jeg snudde meg. Jeg ville ikke høre hva han hadde å si om i går. Han så overrasket ut, sikkert av min plutselig latter som fylte hele hagen.

"Jeg aner ikke hva som skjedde i går as, liksom jeg husker ingenting. Jeg måtte ha vært så drita. Jeg håper ikke jeg gjorde noe dumt, gjorde jeg?" Jeg prøvde fortsatt å le høyt for å dekke over nervøsiteten min. Innerst inne var jeg livredd på hva han egentlig skulle si, jeg ønsket ikke å høre et ord om det.

Chris klødde seg på hodet og begynte usikkert,

"Ehm..."

"Hvis jeg sa noe dumt eller noe sånt, så mente jeg det ikke altså. Jeg kan finne på hva som helst når jeg er full. Jeg burde aldri ha dratt på den festen as... Connor måtte bare tvinge meg, nei glem det, det var min egen skyld. Jeg vet ikke hvordan jeg plutselig våknet hos Gwen as. Jaja fortid er fortid." bablet jeg i vei mens jeg viste til hånd bevegelser.

"Eh ja. Du gjorde ikke noe dumt, slapp av." sa han og så rett inn i sjela mi. Det føltes ut som det i alle fall. Huff. Han husket kanskje ikke hva som skjedde heller.

Yeeeees.

"Jeg tror ikke jeg så deg i går- før jeg ble drita altså. Var du her i går egentlig?"

Bra jobba, Danielle. Fortsett så han ikke mistenkte noe.

Chris nikket.

"Åhh seriøst, drakk du?"

Chris ristet på hodet før han sa,

"Jeg drakk ikke fordi jeg visste Connor ville drikke selv om han sa han ikke skulle fordi han skulle passe på deg. Men det er Connor vi snakker om her...» Chris begynte å smile.

Dumdum-dum-dumdum-dum...

Slutt å klikk, hjerte! Bare fordi han smilte, trengte du ikke å gå helt bananas.

Danielle, slutt. Han ville aldri like deg tilbake. Han har en kjæreste som ser ti tusen ganger bedre ut enn deg. Han skulle passe på deg fordi du bodde hos han og ikke ville ha noe trøbbel. Ikke noe mer.

"HVA MED MEG?" Connor dukket plutselig ut av det blå. Han tok armen sin rundt meg. Jeg sto bom fast der jeg sto.

"Ingenting," sa Chris og jeg nikket bekreftende.

"Danielle, hvor ble det av deg i går? Du gikk helt amok i går," sa Connor og gliste.

Åh nei.

"Sier du som var verre enn henne." sa Chris og flirte.

"Jeg drakk jo så vidt, tulling. Danielle, husker du det du sa om at du hadde falt for Chris eller-"