Living With The Greco Twins

~Tjue & åtte

#URETTET

"Hallo?" svarte jeg. Jeg turte ikke å ta på høyttaleren, så jeg hadde mobilen ved øret. Chris så jo ut til å være fly forbanna bare ved at James ringte meg. Hvorfor måtte James akkurat ringe nå? Han kunne ikke gjort det om sånn fem minutter?

"Hey, Walker! Hva gjør du?"

"Er på vei hjemme, duda?"

"Samme, uansett har du tid i dag?"

"Eh, ja. Jeg tror jeg skal ha tid i dag, hvordan det?"

Jeg kom på at vi hadde en date vi måtte bli ferdig med.

"Hva sier du til den daten i dag siden du tror du har tid ?"

Jeg svelget nervøs og tittet bort på Chris. Han var for fokusert på kjøringen eller så lot han som om han ikke brydde seg om samtalen mellom James og meg. Jeg følte på meg at innerst inne så brydde han seg nok.

"Ja, høres bra ut!"

"Supert, jeg henter deg i kveld klokken seks."

"Greit, vi sees!" sa jeg og la på.

Hele hjemturen var det bare stille. Samtalen mellom oss forsvant fra da mobilen min ringte. Det var like greit for det kunne ikke ha vært kleinere. At han snakket om forholdet hans og ekskjæresten hans. Jeg var en person som ikke var flink på å trøste folk og snakke i dybde om ting.

I det han hadde parkert, satt han bare der. Jeg tok av meg belte sakte og visste ikke hvordan jeg skulle oppføre meg.

"Du vet..." hørte jeg han plutselig si. Jeg snudde meg mot han som et spørsmåltegn. Han så ikke på meg, men fiklet med hendene.

Hva skulle han si? Det så ut som om det var noe vanskelig han skulle si. Jeg ønsket virkelig å vite hva han hadde på hjertet. Kanskje-

"La oss gå inn." sa han brått og gikk ut av bilen. Jeg fulgte like etter. Jeg gikk rett bak han, men plutselig stanset han brått opp som fikk meg til å krasje i ryggen hans. Han snudde seg mot meg.

Hvorfor stoppet han plutselig?

"Unnskyld!" sa jeg og gikk noen skritter bak.

Han svelget og så rett på meg. Blikket hans var urolig, samtidig forvirrende å forstå. Han strammet kjeven så kinnbenet ble fremhevet. Ikke at den ikke vises allerede da. Var han fortsatt forbanna?

«Du er den eneste som-» Han tok en pause.

Huh?

Jeg ventet spent på hva han skulle si, men så sa han,

«Vet du hva, glem det.» Han smilte, men det så mer ut som om han hadde tvunget seg selv til å presse fram et smil. Uten at jeg fikk sagt noe form for ord, gikk han inn.

Hva var det han ønsket å si? Hvorfor kunne han bare ikke si det?
Jeg skjønte hvorfor han plutselig forandret seg i bilen. Det var på grunn av James. Historien mellom dem var plagende, ja, men det var såpass lenge siden. Han måtte ha blitt sur for noe annet også. Han var vel ikke sjalu?

Nope, du kan drømme Danielle.

Noen ganger skjønte jeg meg altså ikke på han. Han hadde noen sære humørsvingninger as. Kanskje han lengtet etter en Ellena. Noe jeg ikke kunne være. Jeg var det motsatte av Ellena. Det kunne alle se.

Jaja, hvis han skulle være så rar så fikk det være. Jeg orket ikke noe nå.

***

Klokken var straks seks og jeg hadde ordnet meg. Jeg tok bare på en hvit jeans, en svart crop top med en denimjakke over. Det var tross alt ikke en ordentlig date. Jeg hadde fortalt Connor at jeg skulle ut med James i dag så jeg spiste ikke middag. Han oppmuntret meg til å gå faktisk. Begrunnelsen hans var at Chris kom til å bli sjalu og ville ha meg mer.