Living With The Greco Twins

~Tjue & syv

"Hvor fikk du høre det?" spurte jeg.

"Fra noen jenter som hørte det fra de såkalte venninnene til Ellena. De sa hun var et vrak nå og skulle ikke komme på skolen før hun ble bedre."

For noen venner. Dette beviste bare at Ellena ikke hadde noen ekte venner. Alt ved henne var falskt. Nå kom hele skolen til å baksnakke henne, men ikke minst Chris og. Hvordan skulle han takle det? Han kunne sikkert takle det. Han var vant med sånne ting, ikke sant?

Innerst inne håpet jeg det gikk bra med han og at han kunne takle sladder om forholdet mellom  han og Ellena. Visste han at jeg visste noe om det, mon tro?

"Danielle, timen har startet! Vi må skynde oss." sa Gwen.

Ups, hadde vi stått her så lenge? Jeg så rundt meg og det var nesten ingen i gangen. Det var jo stappfull for ikke lenge siden.

"Bare gå dere, jeg må fortsatt hente bøkene mine. Vi ses til lunsjen?"

De nikket og gikk.

Jeg orket ikke å stresse. Mr Hifley kom alltid seint, kom sånn minst en halvtime for seint hele tiden og dessuten tok han ikke fravær. Historietimene hans var gørr kjedelige.

Jeg ankom skapet mitt og tok ut bøkene jeg trengte. Både til første og andre timen. Historie også kjemi. Jeg begynte å rusle sakte til andre etasjen der klasserommet lå.

"Lover girl, hvorfor er du ikke i timen?"

Jeg snudde meg og så på Connor som gikk sakte mot meg.

"Hvorfor er ikke du i timen?"

"Jeg spurte først."

"Mr Hifley." svarte jeg. Connor så ut til å skjønne med én gang.

"Hva med deg da?"

"Tjoo...nei, jeg skulle bare se på noen interessante bilder på mobilen min. Bildene som jeg tok i helga." Jeg så han fiske opp bilen fra lomma.

Nå var han på'en igjen.

"Connor, er du ikke lei enda?"

Han ristet på hodet som et barn, men heldigvis la han mobilen igjen i lomma.

"Husk, du skylder meg en tjeneste." sa han og gliste så de kritthvite tennene vises.

"Jaja, kom med det." Jeg himlet med øynene.

"Jeg skal spare deg med en så liten tjeneste, så la oss vente til jeg kommer på en større en. Oki doki, lover girl?" Jeg hatet den pipestemmen han lagde. Det var det verste jeg visste om. Om jeg ba han slutte å lage den stemmen, ville han fortsette, så jeg lot være og begynte å gå raskt fra han.

"Eyy, vent da! Vi skal til samme etasje." ropte han etter meg med den pipestemmen.

Åh nei. Jeg klarte ikke å holde ut mer med han og den pipestemmen han lagde. Så det jeg gjorde var å løpe så fort jeg kunne fra han.

***

Skoledagen hadde gått som vanlig. Bortsett fra at Gwen hadde lært meg noen triks for hvordan man kunne kontrollere ansiktsuttrykk og følelser. Så det jeg lærte av Gwen var at dersom jeg havnet i situasjoner der jeg ikke kunne kontrollere følelser, kunne jeg holde inn pusten eller skifte oppmerksomheten på noe annet, altså endre tankene. Den beste løsningen var å tenke på noe trist også puste ut og inn før man svarte (dersom crushen spurte deg noe). Dette hørtes kanskje tåpelig ut, men det funket faktisk for Gwen. Det ville vel funke på meg og? Vi fikk nå bare vente og se, men jeg håpet at jeg ikke trengte å bruke dem så snart.