Living With The Greco Twins

~Sju

"Ja, da er jobben min ferdig her. Så på tide å gå hjem. Lykke til og ikke flau deg ut som i går!" Gwen lo høyt og så ertende på meg. Jeg geipet til henne som svar. Jeg flauet meg ikke akkurat ut i går. Da Connor kom og snakket stivnet jeg helt, men nok en gang reddet Gwen meg. Det gikk bra, helt til jeg begynte å springe som gærning fra dem.

Det var ikke så rart, ikke sant?

Heh.

"Men jeg må stikke nå og rekke den ny episoden. Lykke til." sa Gwen og ga med en tommel opp før hun åpnet døren. Før hun gikk, ropte jeg "hadet" og vinket. Takk, Gwen for at du hadde hjulpet meg med nesten alt. Jeg var virkelig takknemlig for at jeg hadde en slik bestevenn. Jeg smilte av tanken, men plutselig så jeg at klokken var der og skyndte meg å gå ut av rommet og ned til pappa.

"Så nydelig du er, jenta mi." sa pappa da han fikk se meg og ga meg en klem.

"Takk, pappa." Jeg smilte nervøst. Jeg var ikke bare nervøs for middagen men også for at pappa skulle dra fra meg. Jeg svelget tungt og prøvde å la være å tenke på det.

"Så er du klar, jenta mi?" Pappa så på meg og smilte glad og lykkelig.

Nei.

Jeg nikket og var ikke i det hele tatt klar.

***

"Åhh, heii Danielle! Du ser helt fabelaktig ut, kjære deg!" Audrey smilte bredt og stort. Hun så på meg fra topp til tå, før hun begynte å gi meg masse komplimenter. Noe jeg ble smigret ovenfor.

"Tusen takk, Mrs- Audrey." Jeg rødmet lett og så på Audrey som lo. Hun hadde satt håret elegant opp. Kjolen hennes var havblå med litt stæsj på. Også hadde hun hvite høyhælte sko, det passet faktisk. Hun så ut til å vite om mote og stil. Hun var jo tross alt en modell før.

"Er dette frøken Danielle?" Jeg snudde meg og fikk øye på Mark, Mr Greco. Jeg husket da jeg var små, brukte jeg å kalle han onkel Mark. Men jeg kunne ikke kalle han det nå, akkurat. Men det jeg ikke skjønte var hvorfor jeg aldri hadde møtt tvillingene før nå liksom. Vi kunne vært bestevenner siden vi var små. Neida, tulla.

"Hei, Mr Greco!" Jeg smilte og nikket kort. Mr Greco kom mot meg og ga meg en kort klem.

"Det er så lenge siden jeg har sett deg, og nå har du blitt til en voksen og vakker dame." Jeg rødmet igjen av det Mr Greco sa. Begge foreldrene til tvillingene, hadde gitt meg komplimenter. Pappa som sto bak Mr Greco bare lo.

"Takk,"

Jeg så rundt meg, rommet vi var i var faktisk stort og glitrende, kan man si. Rommet hadde fine lysekroner som skinte sterkt og rommet hadde masse forskjellige fine møbler og tilbehør. Altså vi var i en av de mest kjente restaurant i byen. Jeg hadde spist her før, det var all slags mat her. Man kan få seg italiensk, kinesisk, fransk og all salgs retter her.

"Hvor er guttene?" hørte jeg Mr Greco spørre Audrey. Audrey så på uren sin rundt håndleddet sitt.

"De kom jo med hver sin bil, men de er nok snart her." svarte Audrey og smilte til mannen sin.

"Beklager for guttenes oppførsel og-"

"Det gjør ingenting, Mark. La oss sette oss ned og vente." sa pappa. Mr Greco og Audrey nikket, og vi alle fire satte oss ned. Ja, jeg lurte på hvor guttene var da jeg kom, men så sluttet jeg å lure da jeg små maten.