Living With The Greco Twins

~Fem

Vent, spise middag med familien Greco, ikke sant? Jeg hadde ikke tenkt på at det betydde at jeg skulle møte tvillingene igjen eller det jeg var mest bekymret for, var å møte Chris igjen.

Nei, ikke tenk sånn. Hvorfor så redd for Chris? Det var ikke sånn at han eide meg eller noe, så hva var det å være redd for? Han er bare en vanlig fyr som var da utrolig pen (tvillingbroren og), og som hørte meg snakke eller spørre ikke så fine ting om han. Det var jo normalt, var det ikke? Alle hadde da vel opplevd det. Ja, men han hatet deg allerede fra før så du gjorde det enda verre. Jeg ble frustrert av tanken.

Tenk på det positive, Danielle.

"La oss begynne å pakke da, come on!" sa Gwen som fikk meg vekket opp.

"Pakke hva da?"

Gwen så bare dumt på meg, ristet på hodet, før hun sa;

"Du skal flytte inn hos The Grecos i et halvt år og da må du pakke ikke sant?"

Jeg nikket. Jeg følte meg plutselig dum. Jeg følte at kinnene ble varme og de var sikkert lyserosa også.

"Men...men jeg vet ikke hva jeg skal pakke ned. Jeg skal bo der i nesten ett år, og jeg trenger liksom alt sammen som er i rommet mitt." jamret jeg frustrert og reiste meg.

"Slapp av og stol på meg. Vi ordner det, okei? Bare slapp av og la oss begynne å ha det gøy med pakkingen!" Gwen smilte og slo på radioen. Akkurat da spilte radioen vårt favoritt sang. Cake By The Ocean av DNCE. Vi begynte å danse og ble rett og slett bare gærne, mens vi samtidig pakket og ryddet. En fin måte å gjøre dette på.

Takk, Gwen. Du var best.

Talk to me, baby
I'm going blind from this sweet, sweet craving, whoa
Let's lose our minds and go fucking crazy
Let's lose our minds and go crazy crazy Ah ya ya ya ya I keep on hoping we'll eat cake by the ocean...[...]

***

"God morgen, Danielle." sa Mary Ann da hun så meg gikk inn i kjøkkenet. Jeg hadde akkurat stelt meg og ordnet meg til skolen.

"Du ser veldig fin ut i dag, det gjør jo du alltid, men er det noe spesielt som skjer i dag på skolen?" May Ann smilte sitt vennlige smil, men så samtidig spørrende på meg. Jeg så på klærne mine som jeg hadde valgt ut. En hvit sommerkjole med ulike lyseblåe mønstrer på som nådde til kneet. Ovenfor hadde jeg da også en tynn fin jakke, bare for sikkerhetsskyld. Sånn i tilfelle det ble vind eller at det ble kaldt.

Jeg syns det jeg hadde valgt egentlig var helt normale hverdagsklær. Mary Ann mente at jeg hadde pyntet meg litt ekstra i dag. Men det var bare noe jeg tilfeldig fant i skapet så jeg bare tok det. Sikkert Gwen som hadde lagt det der. Jeg gadd ikke å lete etter hva jeg skulle ha på meg, for alle visste at det kom til å ende dårlig. Man kom ikke til å se gulvet lenger, bare klær overalt.

"God morn! Ehm, nei. Bare noe jeg fant i skapet egentlig." svarte jeg og satte meg ned på stolen.

Mary Ann nikket og serverte frokosten da som var baguetter/brød, vafler, pannekaker og masse forskjellige pålegg. Alt fra kjøtt til grønnsaker.

Nam.

"Er pappa her eller har han gått?" lurte jeg på, det hadde virkelig vært lenge siden jeg hadde spist frokost med pappa.