Remember me? [One direction fanfic, norsk]

Del 44: Stille, lekeapparater og byen

Ellie's POV
"Hva om har flopper ut når jeg sier det?" sier jeg mens jeg går urolig fram og tilbake på gulvet.
"Det er jo ikke sikkert da" sier Sara og trekker på skuldrene.

"Men hva hvis han gjør det! Hva om han hater meg for alltid!" sier jeg urolig og slenger meg ned på sengen. Peter ser på meg. Han sukker høyt.

"Hvor er Endre?" spør han og lener seg tilbake på skolen.

"New york, med foreldrene sine" sier jeg mens jeg ser opp i taket. Alle blir stille. Sara og Peter har tydeligvis gått tomme for ting å si for å oppmuntre meg. Sånn sitter vi en stund. Uten å si noe som helst. Helt til det ringer på døra. Jeg reiser meg opp og går for å åpne. Det ringer på enda en gang. Jeg åpner døra. Det er Louis.

"Hei" sier jeg og smiler svakt.

"Kan vi snakke?" spør han alvorlig. Jeg snur meg og ser mot leiligheten. Kanskje ikke akkurat her inne med Sara og Peter her. Jeg nikker og tar på meg skoa.

"Sara og Peter" sier jeg til Louis og peker inn i leiligheten. Han nikker svakt. Jeg går ut og lukker igjen døra.

"Hvor går vi?" spør jeg og ser meg rundt. Louis trekker på skuldrene.

"Jeg vet. Det er en plass rett her borte" sier jeg og peker. Louis er merkelig stille. Det ligner ikke han i det hele tatt. Vi finner stedet jeg snakket om. Det er en stor gressplen. I midten står det to bord med benker. Rundt er det et par gamle lekeapparater. Jeg setter meg på benken.

"Hva skjer?" spør jeg og legger hodet på den ene hånden min. Jeg legger mobilen min foran meg på bordet.

"Jeg ville bare snakke med deg. Om alt som skjer" sier Louis og smiler varmt.

"Tusen takk, men jeg har virkelig såå mye annet jeg må gjøre, så hvis alt du vil er å småprate så får du nesten gjøre det med noen andre" sier jeg og reiser meg opp.

"Ellie!" trygler Louis.

"Kan du ikke bare forstå at ikke alt handler om deg?" sier jeg surt og tar opp mobilen min.

"Unnskyld meg, men i de siste månedene har ALT handlet om deg!" sier han surt.

"Jeg er gravid!" nesten roper jeg.

"Du VAR gravid! Og vet du hva annet du er? Selvopptatt og egoistisk!" roper han tilbake.

"Og du er så mye bedre? Jeg trodde jeg kjente deg, men du er en helt annen person enn det jeg trodde!" sier jeg surt og snur meg for å gå.

"Jeg vet det" sier plutselig Louis bak meg.

"Du vet hva?" spør jeg og snur meg igjen.

"At jeg er faren" sier Louis. Hva?

"Louis" begynner jeg. Han ser på meg.

"Du aner ikke hvor mye jeg skulle ønske at.. at du var faren. Men det er du ikke" sier jeg sukker.

"Men jeg hørte jo at dere sa det? På sykehuset?" spør Louis og ser rart på meg. En tåre triller nedover kinnet mitt. Jeg tørker den fort vekk.

"Unnskyld" nesten hvisker jeg. Louis blir stående der helt stille. Uten å si et eneste ord. Uten å bevege på seg. Ingen sier noe. Plassen rundt oss er like stille. Bortsett fra lyden av en bil som kjører forbi.

"Hvis det ikke er meg, hvem er det da?" spør Louis plutselig. Jeg sukker tungt.

"Louis... Jeg. Jeg kan ikke si det.." sier jeg lavt.  Louis puster tungt. Han knytter neven, før han snur seg fort og går med faste skritt tilbake til bilen. Jeg sukker og snur meg for å gå tilbake til Sara og Peter igjen. I det jeg lukker opp døren, hører jeg Sara sin stemme med en gang.

"Hva sa han?" roper hun fra kjøkkenet. Jeg tar av med skoene og subber inn.

"Hvor er Peter?" spør jeg.

"Han dro hjem" sier Sara og ser på meg.

"Hva om vi bare drar på byen i kveld, drikker litt og glemmer litt av hele den dagen her?" spør hun og smiler. Jeg nikker svakt.

Heisann, takk for at du leste denne delen! Jeg har 2 ting å si/spørre om.

Nummer 1: Er det noen som kan lage eller vet om noen som kan lage cover til bok nummer 2. (Remember me? altså)

Nummer 2: Jeg lagde en bok hvor jeg gir noen enkle tips på hvordan man kan skrive en fanfiction og hva som irriterer med med forskjellige typer fanfictions. Den ligger på profilen min. Ikke bry dere om coveret, har SÅÅÅ mange andre ting å gjøre en å lage et fint cover på akkurat DEN boka. Men ja, skjekk den ut! Hvis du har lyst da, selvfølgelig.