Remember me? [One direction fanfic, norsk]

Del 31: Baguetter, big news og ny rodie

"Vi tar det igjen!" sier Sam, han som redigerer og ordner med miksebordet. Jeg gir tommel opp og musikken starter igjen. Etter et par gjennomkjøringer, får jeg dra hjem. Jeg tar med meg veska mi og går ut. Det regner. Jeg slår opp den svarte paraplyen min og går videre bortover gaten til jeg finner en kafé. Jeg kjøper en kaffe og en baguette. Så går jeg videre nedover mot leiligheten min. Plutselig ringer mobilen min. Jeg fisker den opp av lomma. Jeg kjenner ikke igjen nummeret. Jeg trykker på svar og løfter mobilen opp til øret.

E- Hallo?
Ukjent- Hei, er det Ellie?
E- Louis???
L- Hei!
E- Hei, hva skjer?
Harry- Hei!
Liam- Hei!
Niall- Hallo!
E- Oi, heheh, hei på dere og
L- Hva skjer?
E- Nei, jeg kom akkurat inn døra hjemme, jeg har vært i studio. Unnskyld, men hvorfor ringer dere??
L- Vi hadde litt ekstra tid, så hvorfor ikke?
E- Okei, men hva skal dere egentlig nå?
L- Jo, vi skal prøve noen klær og sånt. Se hva som ser bra ut på scenen.
E- Kult, dere får kose dere. Ha det gøy.
L- Jo, takk. Du også.
E- Takk. Det her ble litt kleinere enn jeg hadde trodd, det
L- Neida, det er jo bare oss, så
E- Hahahha
L- Det er egentlig litt sykt å tenke på hvor kort tid vi har kjent hverandre.
E- Ja, det er vel det. Tenker ikke så mye på det egentlig
L- Nei, men vi må nesten gå. Du får kose deg
E- Hahah, takk. Dere også.
L- Ja, hadet. Vi snakkes vel senere?
E- Det gjør vi vel sikkert. Hahhah, hadet.

Jeg legger fra meg mobilen på bordet og henger opp jakka mi i gangen. Så slenger jeg meg på sofaen med baguetten. Hahah, hørtes veldig rart ut, men hva ellers skal jeg si? Jeg skrur på tv'en mens jeg spiser. Plutselig begynner mobilen min å ringe igjen. Så mange samtaler jeg skulle få i dag da... Jeg tar opp mobilen. Det er Stian, manageren min.

E- Hallo?
S- Big news!
E- Få høre!
S- 1. Jeg har skaffet deg en modelljobb! 2. Hold deg fast!! ........ Du er nominert til teen choice award's for 'årets gjennombrudd'. Oooog..... Vent på det. 'Årets forbilde'!!!!!!!!
E- DU. TULLER?! ÆÆÆÆÆÆÆ!!!!
S- Jeg. Vet! Jeg oppdaterer deg senere! Hadet!

Oh. My. God. Å vinne en TC-award er liksom det jeg har drømt om siden jeg begynte å synge! Fort ringer jeg Sara og forteller henne alt. Peter er der også og hører alt. Jeg forteller det også til mamma. Siden jeg ikke har noe annet å gjøre, går jeg ut og kjører til senteret. Etter å ha blitt stoppet av fans for å ta bilder osv. går jeg inn i en av klesbutikkene. Hva har man på seg på en prisutdeling? Uff, jeg er altfor dårlig på sånne jentegreier. Jeg går bort til den ene veggen. Bortover henger det rader meg skjørt og kjoler. Jeg river med meg de fineste jeg finner. Så finner jeg et par jakker og t-skjorter. Det forter meg inn i prøverommet. Etter å ha prøvd klær i kanskje en halv time, kommer jeg endelig fram til antrekket. En hvit kjole med rosa detaljer, et smykke og en blazer. Jeg kommer meg til kassa og betaler for alt sammen, før jeg fortsetter videre. Okei. Sko. Jeg kommer meg inn i den første skobutikken jeg finner. Jeg prøver sikkert rundt 17 par sko før jeg finner ut at jeg ikke kommer til å finne noe her. Jeg kommer meg videre til neste skobutikk og prøver et annet par. Plutselig ser jeg de. Det perfekte paret. Jeg beiner bort til dem. De er rosa, høye og passer perfekt sammen med kjolen. Jeg river de med meg og småløper til kassa. "689 kroner" sier damen i kassen. Jeg finner kredittkortet mitt og betaler. Kassadamen stapper skoa i en pose og rekker den til meg. Jeg tar den i mot og kommer meg ut til bilen igjen. Så kjører jeg tilbake til leiligheten. Trøtt og sliten subber jeg inn døra og slenger meg på sofaen. Jeg er samtidig litt stolt over meg selv. Jeg klarte tross alt å få unnagjort min første ordentlig jentehandletur. Heldigvis slipper jeg å handle inn klær til modelljobber. Det hadde blitt littegrann for mye. Jeg setter på TV'en. Nyheter. Nope. Jeg blar gjennom kanalene. Plutselig stopper jeg ved en tittel som interesserer meg. "One direction: one day on The tour". Sendinger har allerede vart i 20 minutter. Jeg setter på kanalen. Skjermen viser guttene som står sammen med en jente. Hun har langt, lyst hår, grønne øyne og klær som sitter perfekt plassert overalt. De tuller og ler. Det ser ut som om de har det morsomt. Guttene får beskjed om å gå til scenen for lyd- og lysskjekk. De springer av gårde, mens jenta steller seg bak scenen og ser på. Hvem er hun og hvorfor er hun der? Etterhvert blir hun borte. Hun kommer tilbake etter en liten stund med fire drikkeflasker i henda. Det er da jeg skjønner det. Jeg skjønner alt. Jeg var bare en liten rodie for dem som de hadde med på turnéen så lenge jeg kunne. Når jeg ikke kunne leger, bytte de meg bare ut med en ny jente. En som var penere og mer jentete.  Jeg kan ikke tro at jeg faktisk stolte på de gutta og var glad i dem. Jeg skrur av TV'en og kaster fjernkontrollen så hardt jeg kan i gulvet.