Remember me? [One direction fanfic, norsk]

Del 29: Stranden, oppmerksomhet og endring i planene

"Hvis du vrir på den da? Lyser den da?" spør jeg og ser på lommelykten som ligger godt plantet i hendene på Liam. Han vrir på den. Plutselig lyser det i hele rommet. "Aaaaauuu! Prøver du å gjøre meg blind eller?!" roper stakkar Louis som fikk hele lysstrålen rett i ansiktet. "Hyyyysj!" viskeroper jeg og holder en finger foran munnen. Vi ser på hverandre før vi så stille og rolig som vi kan, prøver å åpne døra uten å lage lyd. Vi kommer oss ut en etter en og lukker forsiktig døra igjen bak oss. "Dere kunne fortalt meg at med 'vi skal på stranda i kveld', mente dere å snike dere ut midt på natta for å så snike oss ned på stranda uten å få noe son helst oppmerksomhet!" roper jeg surt. Niall legger hånda foran munnen og drar meg med videre et stykke fra bussen. Så slipper han. "Prøver du å få oss ferska eller?" spør han og begynner å gå. Jeg følger etter guttene. "Hvorfor gjør vi det her?" spør jeg og prøver å holde det samme tempoet som dem. "Fordi, hadde vi gjort dette på dagen, hadde ikke fansen latt oss være i fred! Dessuten, du lever bare en gang" forklarer de. Jeg ler. "Dere er utrolig teite. Dere vet det?" ler jeg. "Pft" sier Harry og veiver med den ene hånda. Vi svinger in mot høyre og løper ned på stranda. Vi rigger til og setter oss på et teppe. "Nei, ikke tenk på det engang!" sier jeg og ser strengt på Louis som akkurat hadde tenkt til å begynne å synge. Jeg løfter fingeren. "Ikke i kveld!" sier jeg strengt. Han ler. "Jeg er alvorlig" sier jeg og holder maska. Han letter på brynene. "Rolig, nå, ikke no catfight her" sier Niall og holder armen sin mellom oss. "E'kke catfight vi holder på med, ekte slåssing som gjelder her" sier Louis og ser på meg. "Å, du mener sånn her?" sier jeg og ser på han. "Sånn hva?" spør han og ser rart på meg. "Sånn her" sier fort før jeg kaster meg over han. "Hei!" sier plutselig en lys jentestemme over oss. Vi ser opp alle fem. "Isabella?" spør jeg og ser opp på henne. De andre guttene ser rart på meg. Jeg legger plutselig merke til at jeg sitter på fanget til Louis. Jeg ser flau på Louis og kjenner at jeg rødmer litt. Han smiler. "Det går bra" ler han og setter se opp sånn at jeg sitter mellom bena hans. "Du kan bare sitte altså!" sier jeg og klapper på teppet. Hun nøler litt før hun setter seg ned. "Altså, produsentene har planer, og jeg ville være den første som sa det til dere. Dere blir innkalt til et møte i morgen" sier hun og smiler svakt. "Ellie, innspillingen av sangen din starten i morgen, og guttene har konsert i Sydney. Dere må nok gå hver deres vei" sier hun og ser plutselig helt alvorlig ut. "Hæ? Men turnéen er jo ikke ferdig, og sangen skulle jo ikke spilles inn før etter mange uker?" spør jeg og setter meg opp. "Endring i planene. Dette er deres siste natt sammen for nå, er jeg redd" sier hun litt trist. "Men.." begynner Harry. "Jeg kan dessverre ikke gjøre noe mer enn det jeg allerede har gjort" avbryter Isabella og reiser seg opp. "Beklager" sier hun før hun snur seg og går. Hvordan kunne hun i det hele tatt vite at vi var på stranden midt på natta? "Hva skjer nå?" spør jeg forskrekket og ser på guttene. De trekker svakt på skuldrene. Jeg sukker. Så blir det stille. Akkurat som om verden rundt oss stopper. Ingen sier noe. Bare ser ned i bakken.

Kort kapittel😅😅 Har litt mye å gjør for tiden, så dette er det jeg får til akkurat nå, men jeg skal prøve å få lagt ut en del til så fort som mulig😉