Remember me? [One direction fanfic, norsk]

Del 27: Caps sang og ball

"Nei, du må ta den!" sier jeg og peker på skjermen på mobilen min som Louis sitter og holder i. Vi sitter i setene foran scenen og spiller candy crush. Jeg ler og setter capsen min på hodet hans. Han smiler og drar hetta på hettegenseren min over hodet mitt. "Også den!" ler jeg og peker enda en gang mot skjermen. "Fordi du liksom er eksperten?" spør han og ser på meg. "Ja, duh!" sier jeg og ser på han tilbake. Han smiler. Jeg smiler tilbake. "Nei, ikke gjør det! Det er folk her!" ler jeg. Han begynner å kile meg. "Louis! Stopp! Jeg får ikke puste!" ler jeg høyt og skriker. Han løfter meg opp og snurrer meg rundt. Jeg holder på å le meg ihjel. Jeg spreller så mye at han til slutt ikke kan gjøre noe annet enn å sette meg ned. Jeg slår han i bakhodet. "Din ku" sier jeg. Han ser på meg igjen. "Takk" sier jeg og smiler. "For?" sier han uforstående. "Du sa at jeg hadde fine øyne" sier jeg. Han smiler. "Du også" fortsetter jeg. "Takk" ler han. Vi finner guttene som står bak scena. "Hei" sier jeg og smiler. "Hei" sier de blidt tilbake før de etterlater meg alene bak scena mens de øver. "Hei" sier noen bak ryggen min. Jeg snur meg. Isabella. "Hei" sier jeg og smiler. "Hva skjer?" spør hun og lener seg inntil veggen. "Ikke så mye" sier jeg og sukker. "Hørte om det tv-programmet du skulle få" sier hun og smiler. "Jo, ja, men jeg får jo liksom ikke så mye privatliv da" sier jeg og sukker. "Det blir helt sikkert fint" trøster hun. "Det blir kult" fortsetter hun. Jeg småler litt. "Ja" sier jeg lavt mens jeg peller på neglene mine. "Nei, du får kose deg da!" sier hun og klapper meg på ryggen før hun forsvinner inn gangen. Og jeg blir stående alene igjen. Jeg går ut foran scena. Lyden er drithøy. Skjønner ikke hvordan folk klarer å stå så nærme. Ja ja, de gir vel alt for å få komme så nærme uansett så da spiller det vel ikke så mye rolle? Det er litt sjukt at de er så gærne etter dem da. Jeg snur meg og går mot utgangen. Jeg klatrer over et gjerde før jeg småløper opp trappene mellom sitteplassene. Jeg snur meg og ser på guttene. Så snur jeg meg igjen og går ut utgangen. Jeg forter meg til bussen for å ikke tiltrekke meg oppmerksomhet. Jeg finner fram PC'en og slenger meg på sofaen. 147 nye følgere på Twitter. Det går litt saktere nå. Jeg nynner svakt. Plutselig dukker tusen ord opp i hodet mitt. Jeg forter meg å skrive det ned. Jeg fortsetter å skrive. Jeg føyer til en melodi og det blir faktisk en ganske fengende sang.

'I live my day as If it was The last, live my day as If there was no past
Doin' it all night, all summer
Doin' it The way i wanna
Yeah, I'mma dance my heart out 'til the dawn,
But I won't be done when monday comes
Doin' it all night, all summer
Gonna spend it like no other'
(Jeg finner liksom ikke på en helt ny sang til denne historien, så selv om denne sangen allerede finnes i virkeligheten, finnes den ikke i denne teksten! Hahah)

Jeg legger fra meg pc'en og går til bagen min. Jeg skifter til en croptop og går ut igjen. Når guttene øver, er det virkelig ikke noe å gjøre. Jeg river med meg lommeboka mi og finner en 'mc Donalds'. Jaja, jeg vet at det er utrolig usunn mat og sånn, men det er jo så himla godt! Jeg kjøper meg en smoothie og en burger. Så setter jeg meg på et av bordene med ansiktet festet på mobilen. Jeg sjekker instagram. "Hei!" sier noen over meg. Jeg ser opp. Det står tre jenter der. "Hei" sier jeg kort uten å bry meg så mye. Så ser jeg ned på mobilen min igjen. "Greit om vi sitter her?" spør den ene jenta. Jeg ser opp. "Nina" sier hun og smiler. "Ada og Elise" fortsetter hun mens hun peker på hvem som er hvem. De er blondiner alle tre og har dynka seg selv i 40 lag med sminke. De har på kjempedyre merkeklær, fake negler, dyre vesker og høyhelte sko. De har kjempelangt hår alle tre. "Ellie" sier jeg fort. De setter seg uten at jeg har svart. "Hei! Kan jeg få et bilde?" spør en jente bak meg. Jeg nikker, smiler og tar en selfie sammen med henne. Så legger jeg telefonen i hånden hennes igjen. "Hva var det?" spør Elise. "En fan?" sier jeg spørrende. "Er du kjent?" spør Ada med store øyne. Nina slår til dem. "Of course, liksom! Hun er Ellie Whatsson, duh!" sier hun og fikser på neglene sine. "Unnskyld, men hvem er dere egentlig?" spør jeg. Klarer ikke å holde meg lengre. "Det har vi jo sagt. Og forresten så går jeg på akkurat samme skole som deg. Vi er bare her på besøk. Men du får jo ikke med deg noen ting, siden du er her" sier Nina og smører på 30 lag til med lipgloss. "Du kommer vel på ballet om en uke?" spør Ada. "Ballet?" spør jeg og skjønner ikke så mye. "Får du ikke med deg noen ting eller? Ballet er om en uke, og jeg skal bli ballets dronning!" sier Nina og smiler. "Men jeg har jo ikke kjole eller date eller noen ting? Dessuten så er jeg jo på turné" sier jeg og sukker. "Synd at du går glipp av den største kvelden i livet ditt da. Forresten så har nerde-Carl fortsatt ingen date, ops" sier hun og reiser seg. Nina, Ava og Elise svinser ut. Jeg sitter sjokkert igjen. Jeg putter mobilen i lomma og forter meg tilbake til arenaen. Jeg går inn inngangen og småløper nedover trappene. Jeg hopper over tauet og forter meg bak scenen. "Hjelp meg!" sier jeg da jeg har funnet guttene. "Hva har skjedd?" spør Harry urolig. "Ballet er om en uke! Jeg har ikke kjole eller date eller noen ting! Og jeg er på turné! Hva skal jeg gjøre?!" roper jeg stresset. De ler kort. "Det er bare et ball" sier Liam. "Bare et ball, nei! Det skulle liksom være den beste kvelden i livet mitt! Min kveld! Den kvelden jeg aldri kom til å glemme!" sier jeg opprørt. Niall klapper meg på skuldra. "Vi finner ut av det" trøster han. "Man får jo håpe da" sier jeg og ser ned.

Hei på deg! Takk for at du leste. Husk å legge igjen en stemme og en kommentar👅 Da blir jeg glad💗 Shoutout til delipeli 💗💗💗 For å ha hjulpet meg med historien. (Jeg sto litt fast en stund). Hun har en 1D imagines på brukeren sin. Bli med på den! Den er under arbeid, så det kommer deler altså! Glad i dere❤️ Klemz😽