Remember me? [One direction fanfic, norsk]

Del 14: Skrekkfilm, fest og flesk

"Vææær så snill'a!!" trygler Sara. "Nei! Du husker hva som skjedde sist gang! Kanskje ikke, for jeg husker det ikke selv engang!" sier jeg og legger armene i kors. Sara er helt klar for nattklubb og har spurt meg, jeg vet ikke, 100 ganger den siste timen. Ser hun ikke at jeg har et brukket ben eller? Jeg har faktisk et ganske kraftig brudd også! Hørt om jenta som dansa hele natten på en nattklubb med krykker og kraftig brudd? Nei? Ikke jeg heller! "Vi trenger ikke å danse! Jeg vil bare ha det litt gøy! Du vet! Leve mens vi er unge!" sier hun og prøver seg på en liten dans. "Så vi skal sitte på en barkrakk hele kvelden mens vi drikker oss drita? Vi har jo en fest med klassen imorra uansett!" Forklarer jeg. "Hun har jo egentlig rett da!" sier Peter som står bak Sara. Jeg nikker til Sara. Hun sukker og slenger seg ned på sengen. "Dere er så kjedelige!" stønner hun og legger seg over på magen. "Skal vi se en film eller noe? Mamma og pappa er borte så vi kan sitte i stua?" spør hun og reiser seg opp. "Høres greit ut det!" sier jeg og følger etter henne ned trappen. Peter kommer til sist. Vi slenger oss på sofaen. "Finn en film, dere, så kan jeg poppe popcorn! Vil dere ha øl? Brus?" spør hun og går mot kjøkkenet. "Cola!" roper jeg etter henne. "Samme her!" Roper Peter. Vi blar nedover lista med filmer på altibox. Vi finner en skrekkfilm og setter oss til rette. Sara setter seg ved siden av Peter sånn at han sitter i midten. Sara er en sånn person som kommenterer alt som skjer på filmen. Sånn som: "Æsj, han var stygg!", "Ikke gå inn der!", "Hva i huleste gjør han der?" og "Uh, der ville ikke jeg bodd!". Det ble faktisk så plagsomt til slutt at jeg bare klikka helt. "Sara? Kan du holde kjeft?" spør jeg og veiver med armene. Hun ble så fornærma at hun satt og furtet resten av filmen. Klokka var rundt 11 da filmen var ferdig og foreldrene hennes kom. Sara furtet faktisk resten av hele kvelden! Hun snakket ikke en gang med oss. Og når vi skulle legge oss, gikk hun inn på badet og låste døra. Hun gjorde seg ferdig, låste opp og gikk å la seg. Så når Peter og jeg var ferdig med å ordne oss, hadde Sara allerede sovnet. Skjønner dere hvorfor jeg sier at Sara er barnslig? Jaja, hun er ihvertfall ikke langsint. Jeg kryper opp på madrassen og legger dyna over meg. Så lukker jeg øynene og sovner.
---------------------------------
"Ellie! Stå opp din gris!" skriker Sara og setter seg oppå meg. Dere har sikkert skjønt hvor morgengretten jeg er. "Vær så snill'a! Bare litt til!" stønner jeg med øynene lukket. "KOM DEG OPP, SA JEG! KLOKKA ER NESTEN 2!" sier Sara og rister i meg. Jeg åpner øynene og Sara går av meg. Peter sitter ved siden av meg. Både Sara og Peter har allerede ordna seg. Jeg finner en bukse og en genser og tar det på meg. "Men dere? Jeg har ikke noe å ha på meg etterpå!" sier jeg og snur meg mot Sara og Peter. "Da får vi kjøpe no da! Har du penger?" spør Sara. Jeg finner fram lommeboka mi med pengene i. "MAMMA?! KAN DU KJØRE OSS TIL SENTERET?!" skriker Sara og løper ned trappa. Jeg og Peter kommer etter. "Jeg må gjøre no jobb, så du får spørre pappa!" sier hun og peker mot kontorrommet. Sara åpner døren og lener skuldra mot dørkarmen. "Kan du kjøre oss til senteret? Det er viktig!" spør Sara og lager det søteste ansiktet hun klarer. "Jeg får vel det da!" sier han og går ut i gangen. Vi kler på oss og forter oss ut i bilen. Senteret ligger rundt 5 minutter så det er ikke så langt. Da vi er fremme, hopper vi ut av bilen og skynder oss inn. Sara går inn i den først klesbutikken hun finner og finner fram sikkert over 20 kjoler. Hun dytter dem oppi hendene mine og peker på et prøverom. Sara og Peter setter seg på hver sin stol rett utenfor prøverommet. Jeg ender opp med en kort, hvit, stram kjole med hull på sidene. Sara kjøper den samme i svart. Vi tar bussen hjem og begynner å ordne oss. Vi brukte tross alt tre timer på senteret. Når vi er ferdige, setter vi oss og ser på tv. Bare for å drøye tida litt. Festen begynner jo ikke så tidlig som 6. Krykkene og gipsen får hele antrekket til å se dust ut. Men de fikk de andre kjolene til å se enda mer dust ut, så. Etter en stund, reiser vi oss og går ned trappen. Festen er hos Eva. Hun bor rett borti gata så vi går. Vi banker på. Musikken høres på lang avstand. Eva åpner etterhvert. "Hei! Alle de andre har kommet, tror jeg!" sier hun og trekker seg vekk fra døra. Jeg gir hun en klem og går inn. Hun har egentlig et ganske stort hus. Jeg ser meg rundt. Vi er cirka 27 elever i klassen så jeg regner med at det er omtrent like mange på festen. Jeg humper mot sofaen. På veien må selvfølgelig alle stoppe meg for å spørre meg om ting som: "Hvordan er det å bo med one direction?" og "Er du liksom kjendis nå?". Hallo?! Eier de ikke manerer? Jeg har vært borte kjempelenge og det er DET de sier? Ingen sier at de har savnet meg eller spør om jeg har hatt det bra! Takk! Jeg lener krykkene mot veggen og slenger meg ned i sofaen. Folk danser og har det gøy. Hvorfor dro jeg egentlig. Sara kommer mot meg. "Her!" sier hun og rekker meg en drink. Jeg tar den. Hun setter seg ved siden av meg og stirrer intenst på alle som danser. Jeg skjønner tegninga. "Gå!" Ler jeg og dytter hun opp av sofaen. Hun gir meg tommel opp før hun forsvinner i flokken med dansende folk. Tips til deg: 'Ikke dra på fest med brukket ben! Det gjør deg enda mer deprimert!' Jeg tar en slurk av drikka. Uff, nei, dette var kjedelig. På høyre siden av rommet står et bord med forsyninger som snacks, øl og andre ting. Jeg spotter Sara som henter seg enda et glass. Ser ut som om de har det gøy. Jeg kan ikke annet enn å glede meg på deres vegne. Ine, Sofia og Selma kommer mot meg. De er liksom 'de populære' i klassen eller hva jeg skal si. Bitcher spør du meg. De setter seg ved siden av. "Skjer'a krykka?" Erter Ine. Jeg svarer ikke. "Så synd at one direction ikke ville ha deg lenger da!" sier Selma. "Ingen vil ha henne!" sier Sofia. De ler. "Har du tenkt til å flytte på flesket eller skal du bare sitte der hele kvelden?!" spør Selma og reiser seg opp. Sofia og Ine gjør det samme. "Unnskyld meg, men hun er ikke tjukk?!" sier en stemme bak dem. Jeg lener meg til siden og får øyet på Sara. "Sier du?! Reneste sumobryteren, jo!" sier Ine og dytter hun vekk. "Kom igjen da!" sier Sofia og drar meg opp av sofaen. Jeg lener meg fort på dem. De begynner å gå med meg haltende og lent på dem. De stopper ved resten av de dansende folkene. "Dans da!" sier Selma og trekker seg fra meg. Sofia og Ine gjør det samme. Jeg skriker av smerte og faller med på gulvet. Benet verker. "Hva er det dere driver med?!" Hører jeg ovenfra. Jeg ser opp og møter de fine øynene til Peter. Sånn cirka alle jentene er forelska i han. Inkludert Sofia, Selma og Ine. "Det var ikke meningen!" sier Selma. "Ikke gidd!" sier Peter. "Her!" sier Sara som akkurat kom og gir meg krykkene. Peter lener seg mot meg. "Vi drar! Det er tydelig at du ikke bør være her!" hvisker han i øret mitt. "Vi blir! Dere har det så gøy! Jeg skal ikke ødelegge!" hvisker jeg tilbake og halter bort til sofaen. Jeg setter meg ned igjen og sukker. Denne kvelden var bare for mye. Og den har akkurat begynt. Uff, nei.
-----------------
Hei! Sorry, sorry, sorry for at det tok så lang tid! Hadde rett og slett ikke noe inspirasjon. Jaja, forhåpentligvis legger jeg ut neste del om ikke så altfor lenge!