Remember me? [One direction fanfic, norsk]

Del 7: Autografer, kjedelige folk og verdens beste venner

Jeg går mot konsertlokalet der guttene er. "Er ikke du Ellie Whatsson?" spør plutselig en jente. Jeg snur meg. Hun står der sammen med tre andre jenter. "Jo" sier jeg og smiler. Så snur jeg meg for å gå. Jeg hører et lite hvin bak meg. "Kan vi få autografen?" spør jentene ivrig og holder fram penn og papir. Jeg driver og skriver da det plutselig kommer en hel haug med folk og skriker etter bilder og autografer. Jeg tar noen bilder og skriver noen autografer. Så smiler jeg og vinker før jeg går inn. Det er ganske stort. Det er jo en fotballstadion. Guttene driver og synger når jeg kommer. Lyden er kjempehøy. Jeg får ørepropper av en mann like ved inngangen. Så går jeg inn. De er egentlig ganske flinke. Jeg skjønner hvorfor folk liker dem. Jeg setter meg ned og hører på. Etter en time, er de ferdige. De kommer mot meg. "Så?" sier Liam og ser spørrende på meg. "Dere sa dere kunne danse, jo!" sier jeg. "Vi kan jo det!" svarer Harry. "Nei, vet du hva! Det der kan du ikke kalle dansing!" sier jeg og ler. Guttene later som de blir fornærma og lage liksomtriste fjes. Plutselig ringer telefonen min. Sara. Trodde aldri hun skulle ringe! Hun forteller meg om alt som skjer hjemme og jeg forteller hun om hvordan det er på turné. Det var utrolig fint å endelig få høre stemmen hennes igjen. Så legger vi på. Sara er superfan av one direction og er utrolig misunnelig på meg. Litt gøy egentlig. Jeg snur meg. Guttene har gått. Jeg går inn i bussen. Guttene ligger i hver sin seng. Harry og Liam sover. Jeg ler av dem. Det var jo bare en prøve! "Jeg har aldri møtt noen med så dårlig kondis!" ler jeg. Louis og Niall ler med. "Vi har jo nesten ikke sovet da!" ler Niall og kaster puta si på meg. "Kjedelig folk!" tuller jeg og går ut. Trenger litt frisk luft. Jeg setter meg inntil bussen og lener hodet inntil den. Jeg kjenner det vibrere i lomma og tar opp mobilen.

***Melding fra Sara***
-Neste stopp, London!

Hæ?

***Melding til Sara***
-Hva?

***Melding fra Sara***
-Du vil ikke tro det!

Hun mener ikke?

***Melding fra Sara***
-Vi kommer på neste konsert!

Hæ?! Hun tuller nå?!

***Melding til Sara***
-Hvem vi?

***Melding fra Sara***
-Jeg og Peter!

Jeg blir så glad at jeg nesten kaster fra meg mobilen. Jeg reiser meg opp, men faller bakover og dunker hodet i bussen. Ouch! Jeg må nesten le litt av meg selv. Lurer på hvor dumt det så ut. Folk må jo tro at jeg er full eller noe! Er det mulig?! Harry, Liam, Louis og Niall faller nesten ut av bussen. "Hva skjer?" sier de forskrekket. Jeg får ikke fram ord. Jeg løper bare bort og klemmer dem. "Fort! Dere må gjøre dere klare!" sier jeg bare og dytter dem mot konsertlokalet. "Fort dere da! Folk ser dere! To minutter til og hele plassen er fylt opp med skrikende jenter!" sier jeg og går litt fortere. Jeg går gjennom konsertlokalet. Etter denne konserten reiser vi til London. Der holder vi konserten som Sara og Peter kommer på. Sara er superfan av one direction. Det har fortsatt ikke gått helt opp for henne at jeg bor hos dem. Jeg går mot andre siden. Dørene er lukket. Utenfor er det tusenvis av hylende jenter som har stått der i flere dager for å få den beste plassen. Jeg kan fortsatt ikke tro hvor langt folk er villige til å gå! Jeg går mot garderobene. Guttene sitter i sminkestolene. Jeg ser rart på dem. "Vi ordner bare håret da!" sier Niall fort. "Nå ja!" Ler jeg og slår han i armen. Jeg slenger meg ned i sofaen. Plutselig hører vi at salen blir fylt opp av skrikende fans. "Showtime!" tuller Liam og løper ut. De andre kommer etter. Jeg fyller opp vannflaskene. Etter det går jeg mot scenen. Jeg skal selvfølgelig ikke på den. Jeg står jo bare ved siden av. Hahah! Meg på en scene? Aldri! Guttene begynner å snakke. Plutselig kommer Harry løpende mot meg. "Kom!" hvisker han og drar meg med ut på scenen. "Vi har noen vi veldig gjerne vil at dere skal møte!" sier Louis og alle snur seg mot meg. Jeg står bare og peller på genseren min. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. "Detter er Ellie!" sier Louis og drar meg mot han. Jeg smiler litt. "Ellie Whatsson!" sier han. Publikum begynner å hyle. Hva er så spesielt med meg liksom? "Denne jenta er så og si den morsomste og sprøeste du kan få tak i!" ler Niall. Jeg ler jeg og. "Og som takk, skal du få sitte akkurat her!" sier han og peker på en stol på scenen. Jeg rister på huet. "Niall! Vær så snill!" sier jeg. Han skjønner hva jeg mener. "Sitt!" ler han. Jeg setter meg til slutt. Så begynner de å synge. Midt i sangen kommer Louis bort med en vannflaske. Så nikker han mot Liam. Jeg ler og tar den. Så går vi så stille vi kan mot han. Når han synger soloen sin, heller vi alt vannet over han. Jeg hadde det faktisk så gøy at jeg glemte hvor mange som satt og så på. Jeg kastet ting ut til publikum og de ble helt gale. De sloss nesten om å få dem. Guttene prøvde å få meg til å synge, men jeg nektet hver gang. Vi tullet og lo masse. Det endte selvfølgelig med at jeg og Louis lå på gulvet på scenen med et ekstremt anfall av latterkrampe. Det er noe av det morsomste jeg har vært med på! Etterpå måtte vi vente kjempelenge før vi fikk gå ut. Nå er vi på vei til London. Jeg gleder meg utrolig mye. Guttene sover. Igjen! Er det mulig liksom? Hvor mye sover de egentlig? Jeg krabber opp i sengen min. Det er jo ingen som er våkne uansett så hvorfor ikke? Jeg lukker øynene og sovner.