En udødelig verden

Den store

Jeg og Bjarne går videre. Vi går til andre gater. Hilser på andre folk. Kanskje udødelige, eller kanskje folk som sitter fast?

"Er det en skole?" spør jeg og peker på en stor bygning. "Nei, det er en bygning som vet alt," sier Bjarne som om det ikke er en stor greie. "En bygning som vet alt?" spør jeg og løfter øyenbrynene. "Ja, du kan gå inn for å spør om noe, så gir den deg et hint om svaret. Vanligvis pleier det å være et så stort hint at du finner ut av det," svarer han. "Det er ikke alle som kommer inn da, hvis du har gjort noe forferdelig, vil ikke bygningen slippe deg inn". Jeg ser på bygningen. Den er enorm, og minner meg mer om en skole, enn en bygning som vet alt. Men hva vet vel jeg? Jeg vet jo ikke hvordan en bygning som vet alt ser ut.

"Skal vi dra hjem?" Spør Bjarne etter en stund. Jeg ser på han. Ser at han ikke er frisk. Han er ikke den Bjarne jeg ble venn med. Øynene hans er blanke, håret er bustete, og holdningen er ikke den samme. "Bare dra hjem du, jeg tror jeg vil se meg litt mer rundt," sier jeg med et lite smil. Han nikker.
Jeg går videre uten Bjarne. Det er så mye her.

Flere ganger går jeg forbi bygningen som vet alt. Det frister meg å gå inn, men hva skal jeg gjøre der inne? Spør hvorfor Bjarne blir syk? Eller hvordan jeg kan hjelpe han?

Jeg står utenfor bygningen lenge og tenker om jeg skal gå inn, eller om jeg skal la være. "Hei," sier en gutt til meg. Jeg ser på han. Lyst hår, noen få fregner over nesen, og blå øyne. "Hei," sier jeg tilbake. "Hva gjør du utenfor her? Jeg har lagt merke til at du har stått her ganske lenge". Han har lagt merke til meg? Vel, jeg jo stått her ganske lenge. "Ja, jeg, ehm, jeg bare står og, ja," jeg stopper opp. Hva skal jeg si? At jeg vil gå inn men er redd? "Er du redd?" Spør han. Jeg ser på han rart. Hvordan visste han det?

Så slår det meg. Alle her kan lese tankene mine. Det er ikke bare sånn at jeg og de som har den kraften kan lese tankene til andre. "Vel, nei, jeg er ikke redd. Det er vel litt feil. Jeg har bare aldri vært her før, og lurer om jeg skal gå inn," sier jeg. Han nikker. "Hva bil du spør om da?" Spør han. "Det er litt personlig," sier jeg litt flaut og gnir meg på armen. "Åja, ok," sier han og smiler til meg. Smilehullene hans kommer fram. Jeg smiler et lite, men flaut smil tilbake.

Da har jeg fått enda et nytt kapittel💕
Hva var favorittgaven du fikk til jul??
Jeg likte veldig godt det nye headsette mitt🎧