Det blir en liten stillhet. Jeg leser tankene hans og han tenker at han må høre om Leondar har gått. Hvis ikke kan han være på lur og høre på oss.
"Greit, han har gått," sier Bjarne. Jeg nikker. "Men Regine, nå må du være forsiktig. Og da mener jeg virkelig forsiktig! Han ble utrolig sint nå! Men du skal uansett være her så jeg skal beskytte deg," sier han og drar meg inn i en klem. Jeg klemmer han tilbake. "Takk," hvisker jeg.
"Nå skal jeg lære deg noen nye triks," sier Bjarne. Jeg nikker. "Prøv å lese tankene mine," sier han. Jeg lukker øynene, men det kommer ingenting. Hodet mitt er tomt, bare mine egne tanker som surrer. Jeg prøver å komme meg inn i hodet hans, men det er nesten som en diger mur som stenger meg ute. "Hvordan gjør du det?" Spør jeg og åpner øynene. "Det kalles et skjold," svarer han. "Jeg skal lære deg det i kveld, men det tar litt tid. Så vi skal gjøre det hver dag, men i kveld skal du lære hovedpunktene med skjoldet," fortsetter han. Jeg nikker.
"Lukk øynene og tenk på en diger mur foran hjernen din," sier Bjarne. Jeg puster dypt inn og ser for meg en diger mur foran hjernen. "Bra, nå skal jeg prøve å komme meg inn i hjernen," hvisker han. Jeg holder muren foran hjernen. Det er en slags skikkelse som slår på veggen. Jeg får litt vondt i hodet av det, men jeg gir ikke opp. "Ganske bra!" Sier Bjarne. Jeg åpner øynene. "Var den skikkelsen deg?" Spør jeg. "Hvilken skikkelse?" Spør Bjarne. "Jeg vet ikke helt, det var som en skygge. Mørk, formet som et menneske, og dunket hardt i muren min," sier jeg. "En skygge? Lag muren sin med en gang, og hold den!" Sier Bjarne raskt. Jeg gjør som han sier.
Det gjør vondt i hodet mitt. Skikkelsen er foran muren min. Den dunker og dunker. Jeg har øynene igjen og konsentrer meg om å holde muren. En annen skikkelse står litt lengre vekke. Den ser på den andre som banker på muren.
Plutselig åpner den ene munnen. De begynner å snakke, men jeg klarer ikke å høre hva de sier. Den eneste lyden jeg klarer å høre er en slags summelyd. Så forsvinner den ene skyggen.
"Du kan åpne øynene nå," sier Bjarne rolig. Jeg åpner øynene og tar vekk skjoldet, for en lettelse. "Går der bra?" Spør han. "Ja, jeg har litt vondt i hodet, men takk. Hva var det egentlig?" Spør jeg. "Det var ikke noe spesielt," svarer han. Jeg kan se at det er noe og jeg vil spør mer, men tørr ikke.
"Jeg tror vi tar en pause fra skjoldet. Hjernen din er vel ganske sliten," sier han og ser på meg. Jeg nikker.
YOU ARE READING
En udødelig verden
ParanormalEtter at Regine har blitt mobbet og nesten døde, har hun blitt en helt annen. Hun ble reddet av en av mobberne, og hun finner ut mye om livet som hun aldri har visst. Han som redder henne har vært udødelig og må lære Regine hva hun må gjøre for å kl...
