En udødelig verden

En kald seng

"Vi kan se Frozen," sier jeg og smiler. "Er ikke den litt barnslig da?" Spør Bjarne til meg. Jeg rister på hodet. "Neida, det står at det er en familiefilm".

Filmen har startet. Jeg ligger i armkroken til Bjarne. Begge har på seg pyjamas som er langermet. Jeg vil ikke ha kontakt med huden til noen!
Han hviler hodet forsiktig på mitt hodet. Vi ser på når Elsa og Anna er i is-slottet. (Videoen) Bjarne puster tungt. Det høres ut som om han sover, men han har fortalt meg at han er så pass "gammel" at han sover ikke. Jeg kjenner også at jeg ikke sover like mye som før. Bare et par timer. 5 maks!

Filmen er nesten ferdig. Jeg er så søvnig, men jeg vil se resten av filmen! Øynene mine lukker seg sakte igjen, jeg åpner dem brått! Jeg må ikke sove! Øynene faller tungt over øynene mine igjen. Jeg prøver å åpne dem igjen, men kroppen er så trøtt.
Til slutt sovner jeg.

Jeg våkner med et rykk.
Som om noen sier at noe er gale.
Som on kroppen vet det er noe gale.
Jeg ligger ikke slik jeg gjør hver natt. I den varme armkroken til Bjarne. Han er her ikke. Jeg ligger i sengen alene. Det er helt tomt ved siden av meg. Jeg trekker hånden der han pleier å ligge. Det var rart. Sengen er kald. Nesten som han ikke har lagt der på mange timer. Jeg reiser meg og går bort til vinduet. Det er fullmåne. Den skinner nesten like mye som solen. Tankene begynner å komme.

Hvor er Bjarne? Hvor lenge har han vært borte? Hvorfor er han borte? Har han vært borte flere ganger når jeg har sovet?

"Regine" sier en rolig stemme. Han får meg ut av tankene. Jeg ser snur meg ikke, gjør ingenting. Bare står og ser på fullmånen. Han puster dypt inn, så ut igjen. "Hvor var du?" Spør jeg. "Jeg hentet meg litt å drikke," svarer han rolig. Ingen tegn til at han lyver, men jeg vet han lyver. Sengen var kald, som om han har vært borte lenge.