Happyland

679 47 0
                                    

"Vi er et sted som jeg liker å kalle 'happyland'," sier Bjarne og snur hodet mot meg. "Happyland?" Spør jeg. "Ja, jeg får iallfall en god følelse hver gang jeg er her," svarer Bjarne. "I happyland er det ikke lov med slemme, dårlige eller ekle ting," fortsetter han og ser utover engen igjen.

"Lukk øynene," sier han. "Tenk på en ting. Nesten som du skal mane det opp, bare nå trenger du ikke å tenke på hver detalj," sier Bjarne. Jeg lukker øynene og tenker på en sofa. Den skal være rød, mer tenker jeg ikke før jeg åpner øynene. Til min overraskelse står en rød sofa foran meg. Den står midt i blomstene. "Hva skjer hvis du tenker på vær?" Sier jeg og begynner å tenke på regn. Plutselig kjenner jeg noe vått i håret mitt. Jeg ser opp, og det har begynt å regne. "Tanker gjelder også her," sier Bjarne og ler. Jeg nikker. "Kan du få slutt på regne snart?" Spør han. Jeg tenker på solen, og det slutter å regne. "Hvorfor kan ikke du gjøre det?" "Det er den som tenker på det, som må få det vekk, her er det ikke sånn at tingen går vekk av seg selv," forklarer Bjarne. Jeg nikker.

Bjarne maner opp en strand. Sanden er myk og varm, bølgene er litt store, og solen skinner akkurat passe. Ikke for varmt, men ikke for kaldt heller.

Vi sitter og nyter det på et stort piknikk teppe. Jeg sitter og ser utover havet. Bjarne har manet opp noen delefiner. "Hva skjer egentlig med oss i 'den vanlige verden' når vi er her?" Spør jeg og snur hodet mot han. "Ingenting. Vi er bare ikke å finne," sier han. Jeg nikker. "Hvor mye er klokken?" Spør jeg. "I happyland finnes det ikke tid, men på jorden er klokken snart syv," sier Bjarne og sukker. Hvorfor sukket Bjarne? Vil han ikke tilbake til jorden? 

Vi sitter i stillhet. De eneste lydene er bølgene, to måker og vår jevne pust. "Vi burde vel dra," sier Bjarne til slutt og reiser jeg. Jeg nikker. Han gir meg en hjelpende hånd, og jeg tar den. Vi begynner å tenke på portalten. Vips, så er vi på rommet til Bjarne.

(Unnskyld for lite kapittel, det er noe feil med internett hjemme, så jeg drar tidlig til skolen for å skrive...)

En udødelig verdenWhere stories live. Discover now