En udødelig verden

Ny hårfarge, og mye øving

(Unnskyld for litt hopping fra vært avsnitt, har litt skrivesperre, og øver til mange prøver neste uke... Men prøver så godt jeg kan ;-) Skal ha en prøve hver dag, neste uke... :-( )

Jeg kan føle noe i hodet mitt, men jeg lar det ikke komme inn. Selv om jeg har øynene åpne, ser jeg for meg muren foran hjernen min. Bjarne ser konsentrert på meg, men er i tillegg myk i fjeset. De sjokoladebrune øynene hans ser i mine mørke blåe øyne.
"Bra," sier han og smiler til meg. Jeg smiler tilbake. "Du klarer deg kjempe bra," fortsetter han. Jeg begynner å le litt. "Takk".

"Nå tar vi en pause fra det," sier Bjarne. Hodet mitt dunker hardt. Jeg har øvd og øvd nå i mange timer, og det verker i hodet mitt. "Jeg skal lære deg å bestemme over berøringene dine, sånn at du ikke trenger å være redd over at noen tar på deg," sier han. Jeg nikker.

Jeg har øynene lukket. Bjarne snakker beroligende til meg. Pusten min går sakte inn, så ut, så inn igjen også ut, om og om igjen. Jeg føler berøringene til Bjarne, men prøver å holde den ute. Hånden til Bjarne er varm. Bjarne slipper den kalde hånden min og jeg åpner øynene sakte opp. "Hva fikk du glimt av?" Spør han. "En liten gutt som smilte og holdt på med noen drikker, mer fikk jeg ikke," sier jeg, og legger på; "men alt var ganske uklart". Bjarne nikker. "Bra, hvis det var uklart, betyr det at du har klart å holde mye ute," sier han. Jeg nikker.

Vi har trent hele kvelden. "Bjarne? Kan jeg farge håret? Du vet jeg gjør det ofte og nå har jeg ikke gjort det på kjempe lenge," sier jeg. "Ja, selvfølgelig! Du vet jo hvor badet er og ja bare finn det du trenger," sier han. Jeg nikker og går til badet og finner hårfargen jeg plukket hjemmefra (bildet). Det er ennå en uke til jeg skal hjem.

"Wow," sier Bjarne når jeg kommer inn på rommet. Han tar og drar hånden sin over håret mitt. Jeg ser på han. Han legger ikke merke til det, bare ser på håret og drar fingrene flere ganger gjennom håret. Til slutt snur han hodet mot meg. Vi ser hverandre inn i øynene, og jeg får flashback av den gangen jeg lå over han og vi nesten kysset. "Elsker din nye hårfarge," sier Bjarne og tar et skritt vekk. En del av meg blir litt skuffet, men en annen blir også glad.

Hva hadde skjedd hvis han hadde prøvd å kysse meg? Hadde jeg kysset tilbake? Hvorfor ble en del av meg skuffet når han trakk seg tilbake? Ville jeg at han skulle kysse meg?

Vi setter oss på sengen. Det blir en liten klein stillhet, men Bjarne bryter den ganske raskt. "Jeg skal vise deg noe," sier han og begynner å smile. Jeg smiler tilbake. "Lukk øynene," sier han med den beroligende stemmen sin. Jeg gjør som han sier. "Se for deg et lys, nesten som en portal," fortsetter han. Jeg nikker et lite nikk, og ser det for meg. "Føl at du strekker deg mot den".

"Åpne øynene," hvisker han. Jeg åpner øynene og ser at jeg er en helt annen plass. Det er en eng, men mange fargerike blomster, lilla tulipaner, røde roser, hvite perleblomster, alle slags typer jeg kan tenke på. "Hvor er vi?" spør jeg.