Nye kraft

612 51 2
                                    

Det ringer ut for siste gang idag. Jeg går ut av skolegården, har ikke giddet å vente på Bjarne. Den tufsen, idiotien! I hele idag har Leonard irritert meg, slengt meg i skapet og nå er jeg lei av det! Bjarne har bare stått er og sett på. Han har ikke engang sendt meg en tanke!

"Regine!" Hører jeg noen rope. Jeg himler med øynene og begynner å gå raskere. "Regine! Vent da!" Roper han og jeg kan høre han også setter opp tempoet til løping. Jeg setter også opp tempoet mer. "Kan jeg ikke forklare?" Jeg fortsetter å ignorere han. Plutselig kjenner jeg en hånd som tar meg på skulderen og snur meg rundt. "Regine! Snakk med meg," sier han og ser meg inn i øynene. Jeg ser raskt ned i bakken. "Hva er det? Du ignorerer meg. Hva har jeg gjort?" sier Bjarne. Jeg snur meg og fortsetter å gå uten å si noe. Han følger etter. Ingen av oss sier noe. Vi går ved siden av hverandre, men begge ser bare rett fram.

Vi gå inn døren, Bjarne har prøvd å snakke til meg en gang til, men jeg ignorerte han. "Regine, ikke hver sånn da! Jeg kunne ikke hjelpe deg når Leonard irriterte deg," sier han. Jeg himler med øynene og går opp på rommet mitt. Finner fram leksene og tar headsette i ørene. Bjarne står og ser på hver minste detalj jeg gjør, men jeg bryr meg ikke.

"Regine," hører jeg han si, men jeg later som om jeg ikke hører han. Jeg begynner å smile. "Så du hører meg altså?" Sier Bjarne og tar meg på skulderen.

Jeg begynner å se noe.
Bjarne! Han ligger i sofaen nede i stuen. Under øynene har han mørke ringer. Det ser ut som han ser svak ut, som om han skal, dø. Noen voksne sitter ved siden av. Det er foreldrene. De er gjennomsiktige, ser ut som spøkelser. "Det er bare din feil," hvisker de om og om igjen.

God høstferien! 🍃🍂

En udødelig verdenWhere stories live. Discover now